• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

Det begynte i 1995. I forbindelsen med 50-årsjubileet for freden, fikk lokalhistoriker Martha Ekerhovd høre at det lå et tysk fly i sjøen like ved Solsvik. Det hadde styrtet under krigen.

Martha var den gangen rektor ved Misje skule.

Dette ville hun vite mer om, og hentet inn flere opplysninger av både onkelen, Johannes Misje, og Jakob Langeland. Begge hadde igjen fått høre historien av dem som var involvert den gangen i 1943.

Hentet inn ekspertise
Martha tok kontakt med Svein Ove Agdestein, som hun visste var interessert i slikt, og ballen begynte å rulle.

De to fikk med seg Halvor Sperbund, Ivar Nordland, Geir Tangen, Olav Helvig og Ole Bjørn Sælensminde, alle med solid interesse for krigshistorie.

Slik ble Arbeidsgruppe Fw 190 A2-Gul 16 etablert, med mål å finne og heve flyet som tilhørte Staffel 12. ved Herdla.

Allerede i 1995/96 lette de første gangen, uten å finne noe. Siden uten hell også i 2004. Men i fjor sommer fikk de hjelp av Marinens spesialfartøy «Tyr». Den gikk rett på flyet, som lå på 60 meter.

Kontrollert nødlanding
Øyenvitner fra den gangen fortalte at flygeren ble med ned i dypet, men klarte å komme seg løs og opp til overflaten der han ble reddet av to lokale fiskere.

- Hvor langt nedover i dypet flygeren ble med, vet vi ikke, men neppe helt til 60 meter, mener Halvor Sperbund.

- Flygeren har opplagt foretatt en kontrollert nødlanding, det ser vi på undervannsbildene som viser skader i halepartiet, forklarer Sperbund, som også er flymekaniker.

- Flygeren satt fastspent i en sele, men den kunne han løsne med et enkelt slag mot låsen. Deretter måtte han lirke seg ut av stroppene og stolen etter at flyet hadde tatt sjøen. Cockpit-dekselet sprengte han løs som en del av forberedelsene til nødlandingen, for det er vekk. Etter at han hadde kommet seg løs fra stolen kunne han endelig utløse trykkpatronen i redningsvesten, og da føk han nok raskt til overflaten, mener Sperbund.

Flygeren hadde ikke vært i kamp, for bilder som «Tyr» tok viser at dekslene over maskinkanonene er på plass.

Flyet lå i en bratt steinur på 40 grader, med nesen nedover mot sør. Det er i eksepsjonelt god stand.

Hele tiden har arbeidsgruppen holdt kortene tett mot brystet. Grunnen er at de var redd for at sportsdykkere skulle få rede på plasseringen, og røve vraket.