TORGEIR NORLING

Norsk uttale er ikke greit. Det forstår man når man begynner å bla i Berlitz lommeparlør: Norwegian Phrasebook & Dictionary.

Her får reisende råd og tips om hvordan man skal gjøre seg forstått i Norge. Ifølge parløren gjelder å uttale ordene som om du leser engelsk, eller «ehngerlsk».

Det spørs likevel om du kan få problemer om du i en bar roper:

«Kahn yæi faw ehn url?» (Kan jeg få en øl?)

Stevnemøte

Parløren har også et kapittel om hva du kan si på et stevnemøte.

«Kahn yæi faw furler dæi yehm» (Kan jeg få følge deg hjem), er en setning som kan slå an. Det opplyses imidlertid at svaret kan bli: «Tahk mehn yæi ær dehsværer optaht.» (Takk men jeg er dessverre opptatt)

Det spørs også hva som vil skje deg om du hos frisøren sier: «Kahn dew stewsser khinshehger», (Kan du stusse kinnskjegget) eller hva du får om du på en restaurant bestiller «Khewling» (kylling).

I lommeparløren står det at denne uttalen er basert på hvordan man snakker i Oslo. Følger du reglene vil du ifølge parløren ikke ha noen problemer med å gjøre deg forstått, heter det.

Helt perfekt norsk blir det nok neppe likevel, og det betyr kanskje ikke så mye. Ifølge språkforsker Finn-Erik Vinje er det nesten dønn umulig for utlendinger, som kommer til Norge som voksne å lære den norske uttalen perfekt.

— Man regner med at man må være under 12 år for å lære det perfekt. Etter den tid har toget gått, sier han.

— Jeg tror at en person som begynner å lære norsk etter fylte tolv år aldri ville kunne gå for å være en innfødt.

Slik er det også for nordmenn som ønsker å snakke engelsk og andre språk perfekt.

— Det er dessverre sånn. Derfor må man sette i gang tidlig, sier Vinje.

Flere gullkorn

Flere eksempler fra parløren:

«Vaa shlahkss khurt ær dehter?» («Hva slags kjøtt er dette?»)

«Kookoosnurt» (Kokosnøtt)

«Eht burther» (En bøtte)

«Stahnserr tawger ee Ahskerr?» (Stanser toget i Asker?)

«Maw yæi bewter tawg?» (Må jeg bytte tog?)

«Haar du glehmt dringkerner vawrer?» (Har du glemt drinkene våre?)

«Veenern smaakerr ikker got» (Vinen smaker ikke godt)

«Maatern ær kahl» (Maten er kald).

«Sewlterahgewrkerr» (Sylteagurker).

«Ahperkseenerr» (Appelsiner).

«Dehter ær honbahgaasher» (Dette er håndbagasje).

«Ehn Smingkerpoong» (En sminkepung).