— På utstillingen viser vi det gamle, men også det nye, for Wallendahl er jo absolutt en spenstig 180-åring, supplerer adm. dir. Svein M. Nordvik.

Han har alliert seg med Roger Iversen i Damsgård Kulturhistoriske Forening, og med dekoratør Rigmor Mortensens hjelp har de fylt seks utstillingsvinduer med wallendahlske jubileumsrekvisitter.

Mot Strandkaien, Fortunen og Strandgaten strutter vinduene av støpejernshistorie, firmahistorie og byhistorie.

Fra de største ovner og klesruller til gamle vaffeljern, strykejern, rasper, stekepanner og melkespann.

Og ovner, ovner ovner. Damsgård Kulturhistoriske Forening har flere enn 260 å velge blant. Kokeovner, kanonovner, båtovner og bilæggerovner.

Dessuten en praktfull saluttkanon, av den typen Wallendahl solgte til bruk på båter på slutten av 1800-tallet.

Og, hold deg fast, en grill anno 1860, med trekkopp-motor og propell!

— Fullt brukbar den dag i dag om noen skulle falle for fristelsen, forsikrer Roger Iversen under en litt hutrende vindusbefaring.

Støpejern og bilder

— Støpejernet har vi på utlån fra Damsgård Kulturhistoriske Forening, mens vi selv har bidradd med gamle bilder og gammelt bokholderi, i tråd med det kulturelle ansvar vi har, forteller Nordvik.

Sammen med museumsgjenstandene stilles det ut 2002-modeller av de samme produktene, noe som gir utstillingen en ekstra tankevekker.

Det meste er forandret, noe er som før.

— Vi ser revolusjonen som skjedde da støpejernsovnen overtok for gruen, ikke minst takket være Rasmus Wallendahls oppfinnertalent, sier Roger Iversen foran den imponerende kokeovnen i butikkens inngangsparti.

Vaffeljernet derimot, det er som det alltid har vært, ser vi. Fem hjerter, med og uten jordbærsyltetøy.

Utstillingen kan du beundre i et par uker, før den må vike for juleutstillingen.

Første telefon

I dag er det på dagen 180 år siden Wallendahl AS ble grunnlagt av Ellert A. Wallendahl. Grunnleggerens ønske var å starte en jernvarebutikk som skulle betjene både by og land - og butikken ble visstnok byens første handelshus - attpåtil med byens første telefon.

— I dag sier vi fremdeles at hos oss får både hjemmets kokk og husets vaktmester det de trenger, sier Nordvik.

Men ikke lenger kanoner.