Mobbing blant barn og unge står høyt på dagsordenen. Omtrent daglig bringer mediene sterke historier og personlige vitnesbyrd. I går

skrev BT om klassen på Rothaugen skole hvor seks jenter i en og samme klasse har sluttet i løpet av to-tre måneder som følge av klassemiljøet.

Skolebyråd i Bergen, Filip Rygg (KrF), kjenner den historien godt. Den siste tiden har han blitt kjent med mange historier om mistrivsel og mobbing i bergensskolen.

— De siste to-tre ukene har jeg omtrent annenhver dag blitt oppringt av foreldre som forteller sine historier, sier Rygg.

- Hvordan er det?

  • Jeg møter jo foreldre som står i en veldig håpløs situasjon. Mange har nesten gitt opp, de kjenner på en avmaktsfølelse, mange av dem gråter. Det å sitte i en slik situasjon må være utrolig vanskelig. Det treffer meg veldig, sier skolebyråden.

Svensk modell

Avmaktsfølelsen knyttes ofte til følelsen av å ikke ha noe sted å gå. Slik er det beskrevet av foreldre BT har vært i kontakt med både i forkant og etterkant av gårsdagens artikkel. Nå vurderer skolebyråden i Bergen å opprette et eget mobbeombud for Bergen for å bøte på det.

— Det er et innspill som har kommet på bordet. Vi har ikke trukket noen konklusjoner ennå, men det er en av tingene som vurderes for å korte avstanden fra foreldre til kommunen og å gi dem et sted å gå når de føler de ikke kommer videre og ikke vet hvor de skal henvende seg.

Flere forskere, som Dan Olweus ved Universitetet i Bergen, har vist til opprettelse av et nasjonalt mobbeombud (barne- og elevombud) i Sverige som et vellykket strategi.

  • Dette er en av tingene som diskuteres nasjonalt, men vi i Bergen behøver ikke nødvendigvis vente på resten av Norge.

Som skolebyråd har Filip Rygg vært opptatt å sette kampen mot mobbing høyt på dagsordenen. Så høyt har han holdt antimobbefanen at han mener det er det viktigste som skjer i skolen.

I et leserbrev i BT i juni i fjor skrev Rygg dette om sin nullvisjon om mobbing:

«Det er i det hele tatt liten vits i alt det andre, hvis ikke vi klarer å gjøre skolen til en trygg plass å være». For kampen mot mobbing krever «et konstant fokus og tydelige voksne som ikke tåler den urett som begås mot barna».

Tid som fellesnevner

Telefonene han har mottatt den siste tiden vitner om at det er langt frem til nullvisjonens mål.

— Hver slik telefon er en påminnelse om viktigheten av det systematiske, langsiktige arbeidet mot mobbing, sier Rygg.

— Vi vet at det fungerer flere steder. Også i bergensskolen er det mange suksesshistorier, men det generelle bildet er at vi har en lang vei å gå.

I tilfellet på Rothaugen skole har problemene pågått i over to år med ulik styrke. Det er ikke uvanlig for historiene skolebyråden får fortalt.

— Det er en trist fellesnevner at ting har pågått over tid uten at foreldre eller lærere er blitt oppmerksomme på det, sier han.

I tilfellet Rothaugen har både lærere og skoleledelse vært informert og oppmerksomme på foreldrenes og elevenes fortvilelse uten at de har maktet å få satt en stopper for det.

— Jeg opplever at slike historier er mer sjeldne. Men det er opplagt at man i flere tilfeller ikke har evnet å ta tak i det av ulike årsaker, sier Rygg.

Hva kan gjøres for å stoppe mobbingen?