Politiet har sendt flere prøver til analyse, men resultatene er fortsatt ikke klare. Det er dermed uvisst om det er mulig å sikre gjerningsmannens DNA-profil i spor som er samlet inn på åstedet.

Dersom etterforskerne lykkes i å fremskaffe gjerningsmannens DNA-profil, er de fortsatt avhengige av å identifisere hvem den tilhører. Én metode kan være å be om prøver fra et stort antall menn som befant seg i Os på drapstidspunktet.

— Det er for tidlig i etterforskningen å ta stilling til, men kan bli aktuelt, sier politiadvokat Asbjørn Onarheim.

Masseinnsamling av DNA har gitt gode resultater i tidligere i saker.

En voldtekt av en 80 år gammel dame i Veiten ble i mai i fjor oppklart etter at et stort antall menn sa seg villige til å DNA-testes. Gjerningsmannen viste seg å være den samme som voldtok en 16 år gammel jente i Olsvik i 1996. Etter drapet på Anne Slåtten i Førde i 2004, samlet politiet inn DNA-prøver fra over 1000 personer som hadde vært i byen helgen hun ble drept. Én av prøvene stemte overens med spor funnet på åstedet, og vedkommende ble pågrepet og senere dømt.