Vrakrestene etter slaget på Vågen

På Bergens Sjøfartsmuseum henger to utskårne trefigurer, et hestehode og en løve. De ble funnet blant vrakrestene etter slaget mellom den engelske marine og hollandske skip på Vågen onsdag 2. august 1665.

ØIVIND ASK



Da engelskmennene blødende trakk seg unna i 10-tiden om formiddagen, fløt det mengder av vrakgods i sjøen, og folk rodde ut for å lete etter brukbare ting.

Men de to trefigurene som tilhørte utsmykningen på de engelske skipene, ble tatt vare på av bønder som betraktet kampen på trygg avstand. Seinere leverte de figurene til presten på Hamre.

Hamre-presten
Det hadde vært artig å vite hvem de var, hvor de bodde, og når de ga figurene fra seg, men det har vært umulig å finne skriftlige kilder som kan fortelle oss dette. Det virker som opplysningene er forsvunnet i historiens mørke.

- Sannsynligvis har det lille vi vet om figurene vært en muntlig overlevering fra den ene presten til den neste, sier statsarkivar Yngve Nedrebø.

- Jeg tipper at bøndene i robåten var på vei til byen med varer, og at de bodde et eller annet sted langs Osterfjorden, eller kanskje Hordvik.

Trolig var det Andreas Garmann som tok imot trefigurene. Han ble sokneprest i Hamre i 1663 og satt i embetet til han døde i 1704. Han hviler trolig under eller ved alteret, mener Yngve Nedrebø.

Andreas Garmann ble født i Bergen i 1641, sønn av president Herman Garmann fra Haderslev og Margrethe Andreasdatter Buch fra Voss. Andreas var elev ved Katedralskolen, og studerte deretter i København. Han fikk tre døtre, som alle giftet seg inn i prestefamilier i Sogn. Han har stor etterslekt. Også bror til Andreas bosatte seg på Osterøy, på Nedre Mjelde.

I mange generasjoner lå figurene på prestegården, til de ble overført til Bergen Museum i 1865, og derfra til Sjøfartsmuseets nybygg i 1962.

Hemmelig avtale
Men hvorfor ble det kamp på Vågen?

På dette tidspunktet var England og Holland i krig, men kong Charles II i England og Fredrik III i København planla å plyndre den hollandske flåten og dele verdiene. Dette måtte holdes ytterst hemmelig, for Danmark-Norge sto utenfor konflikten.

Gjennom hele juli 1665 hadde det samlet seg mer enn 60 hollandske skip på Vågen, 10 av disse var store skuter som kom fra Indonesia, søkklastet med ufattelige verdier fra hele Østen.

Øverstkommanderende i Norge, general Claus von Ahlefeldt på Bergenhus, hadde bare fått svake indikasjoner på avtalen, og var derfor i en knipe da den engelske flåten kom på inn til Bergen i 16-tiden 1. august. Kureren fra København med den kodete meldingen fra kongen, var ennå ikke nådd frem til Bergen da engelskmennene åpnet ild i sekstiden om morgenen 2. august.

Slaget
Da de begynte å beskyte festningen hadde Ahlefeldt ingen annen mulighet enn å besvare ilden.

Egentlig var det musens kamp mot elefanten, for om bord i den engelske flåten var det 6000 mann og mellom 1000 og 2000 kanoner, mens de norske batteriene på festningen og Nordnes hadde 125 kanoner og 200-300 mann. Men Ahlefeldt, som var en erfaren militær, spilte høyt og vant. Han var også heldig, da engelskmennene gjorde flere taktiske feil.

Slaget utviklet seg katastrofalt for engelskmennene, en av grunnene var været. Det satte inn med sønnavind og styrtregn som gjorde at de fikk kruttrøyken rett mot seg og ble blindet. Etter vel tre timer måtte de trekke seg vekk, gjennomhullet og med 500 drepte og sårete. Ved Strømsnesholmene på Askøy ankret noen opp for å reparere og begrave sine døde, resten seilte til Herdla.

Øyenvitner
Vi har en rekke kilder som forteller om slaget og reaksjonen blant de 15.000-16.000 bergenserne, og sammen gir disse et godt inntrykk av hva som hendte.

Kirurgen på den hollandske returflåten, Schouten, skrev en fyldig dagbok, men seks av kildene er fra folk bosatt i Bergen. Den aller fyldigste beskrivelsen har presten på Bergenhus gitt oss, Thomas Gilbertsen Thamson. Takket være mye flaks har vi fortsatt den.

- Thomas var født i Bergen 18. september 1619. I 1639 gikk han ut fra Bergen katedralskole og reiste til Rostock og København for å studere teologi. I 1653 ble han hospitalsprest i Bergen, kombinert med stillingen som slottsprest på Bergenhus. Her satt han midt i «smørøyet» som observatør. I 1669 fikk han dom på seg for drukkenskap og slagsmål, forteller statsarkivar Yngve Nedrebø.

Reddet fra brannen i 1756
Thomas var gift med Elisabeth Christophersdatter Balcker, men de ble barnløse Før han døde i 1672 ga han manuskriptet sitt til etterfølgeren ved St. Jørgen hospital. Hans sønn igjen ga det videre til borgermester Hilbrandt Meyer, som var gift med søsterdatteren hans.

Meyer var en ivrig bergenshistoriker og manuskriptsamler. Han skrev av beretningen, og denne kopien eksisterer fortsatt. Meyer bodde på Strandsiden, og i 1756 brøt det ut brann i nabolaget hans. Hele bebyggelsen på vestsiden av Vågen fra Torget til Nordnes strøk med. Meyer mistet mye av papirene sine, men klarte å redde kopien. Heller ikke Meyer fikk etterkommere, men han har gitt oss mye kunnskap om Bergen på 1700-tallet.



Siste fra Lokalt

Bilder

FIGURENE: Disse figurene ble skutt løs fra de engelske orlogsskipene.

VÅGEN. Tre uker etter kampen kom kunstneren Willem van de Velde til Bergen og ble rodd rundt og vist og fortalt. Fra skissene laget han et stort maleri. En tegnet kopi henger på Bergens Sjøfartsmuseum, og dette er en detalj derfra som viser noen av de hollandske båtene.