Til tross for at venninnen i Australia overhørte hele hendelsesforløpet på telefonen, ble hun aldri avhørt av politiet. Noen uker senere ble saken henlagt.

— Jeg er fremdeles forbannet på politiet, sier «Hilde».

Etter seks år sliter hun fortsatt med opplevelsen den grytidlige junimorgenen i 2006. Hun hadde vært med noen venninner på et utested i sentrum. Der traff de en gruppe menn som var veldig pågående og ville ha dem med på nachspiel, forteller kvinnen i 30-årene.

Vennene kom bort fra hverandre, og da utestedet stengte gikk hun hjem alene.

Flere menn

— Jeg ringte en venninne som bodde i Australia for å ha noen å snakke med mens jeg gikk hjemover. Det var midt på dagen hos henne, så det passet fint å ringe. Jeg gikk med høretelefoner og hørte ikke hva som skjedde rundt meg. Plutselig ble jeg angrepet bakfra, sier hun.

Mens mannen dro buksen hennes ned på knærne, satt det to-tre andre menn i en bil med motoren i gang, forteller "Hilde".

— Jeg tenkte at de kunne være de samme som dem jeg møtte på utestedet.

Hele tiden var telefonlinjen til venninnen i Australia åpen.

— Hun hørte at jeg hylte. Etter en stund kom det ut en jente fra en av leilighetene i nærheten. Hun hadde også hørt bråket. Vi fikk varslet samboeren min og politiet. De kom ganske raskt, forteller «Hilde».

Men da hun møtte patruljen, ble hun sjokkert over hvordan politifolkene håndterte situasjonen.

— De spurte om jeg var skadet og trengte hjelp, hvis ikke kunne jeg gå hjem. Det er helt utrolig at de ikke tenkte på å sikre bevis. Jeg forlangte å bli kjørt til voldtektsmottaket på legevakten, og da gjorde de det, sier hun. Kvinnen som kom ut av huset og slo alarm, ble avhørt av politiet.

Taust fra politiet

«Hilde» forteller at fredagen og helgen kom og gikk uten at hun hørte noe fra politiet.

— Jeg måtte ringe selv og be om å bli avhørt. Det skjedde først flere dager senere. I avhøret sa politiet rett ut at de ikke kunne gjøre noe. Noen uker senere kom brevet om henleggelsen, sier «Hilde». Hun fikk også avslag på søknaden om voldsoffererstatning.

Venninnen hennes i Australia ble aldri avhørt. Til BT sier venninnen at hun den gang ikke reagerte på at politiet lot være å kontakte henne.

— Jeg tenkte at de ikke var i tvil om hva som var skjedd, og at de ville kontaktet meg hvis de var i tvil. Jeg trodde de hadde bevisene de trengte. I dag tenker jeg at jeg burde blitt avhørt, sier hun.

Venninnen, som nå har flyttet hjem til Norge, forteller at "Hilde" i telefonsamtalen plutselig begynte å hyle og grine og ropte «nei, nei, nei».

— Jeg forsto at noe var galt, men skjønte ikke hva det var, sier hun.

Venninnen uttaler seg til BT anonymt, for å unngå at «Hilde» blir identifisert.

Saken fortsetter under skjemaet.

Fikk erstatning likevel

Advokat Jannicke Keller-Fløystad kom inn i saken etter å ha blitt kontaktet av «Hilde»s psykolog i 2009.

— I denne saken er det flere etterforskningsskritt som kunne ha vært iverksatt. Politiet har ikke gjort noe for å komme i kontakt med venninnen som kunne underbygge min klients forklaring, sier bistandsadvokaten.

Hun reagerer også på at politiet bare innhentet teledata fra «Hilde»s mobiltelefon, i stedet for å sjekke all trafikk på basestasjonene i området.

— Dette skjedde klokken fem om morgenen, og det er ikke så mange ute og går på den tiden av døgnet. Politiet kunne sjekket om noen av dem som befant seg i området eide en bil som passet til beskrivelsen min klient ga, og om vedkommende i så fall hadde vært på det samme utestedet som henne. De kunne også sjekket overvåkingskameraer og passeringer i bompengeringen. Det var flere spor å følge, sier advokaten.

- Bittert

Opplysningene hun hentet inn, førte til at Kontoret for voldsoffererstatning omgjorde sin beslutning og ga «Hilde» 150.000 kroner i erstatning.

— De fant det klart sannsynliggjort at min klient var utsatt for et overgrep. Dessverre hadde det ingen hensikt å anke politiets henleggelse. Både teledata og overvåkingsbilder var slettet, sier Keller-Fløystad.

"Hilde" er fremdeles bitter på politiet etter behandlingen hun ble utsatt for.

— Dessverre ble jeg også utsatt for en voldtekt i London i 2001. Da ble jeg møtt på en helt annen måte av politiet. De var nøye med å sjekke tekniske spor, og jeg ble avhørt grundig flere ganger. De kalte også inn andre personer til avhør, og sjekket overvåkingsbilder. En etterforsker holdt meg løpende oppdatert, sier «Hilde».

I etterkant ble hun tilkjent voldsoffererstatning i Storbritannia på 125.000 kroner. Etter to år fikk hun et brev om at en mann var pågrepet i saken, og at han også var siktet i en annen alvorlig sak.

— Etter den gode behandlingen jeg fikk av politiet i London, var det uvirkelig å oppleve hvor uproffe politiet i Bergen var. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de oppfordrer kvinner til å anmelde overgrep når de ikke etterforsker skikkelig.