— Det føles som en videreføring av det som skjedde på barnehjemmet, sier «Trude». Hun vil kjempe for å bli slettet fra psykoseregisteret, eller «sentralkartoteket for alvorlig sinnslidende», som det også kalles. Sex-misbrukt i årevis «Trude» er verken psykotisk eller alvorlig sinnslidende. Men hun har en posttraumatisk stresslidelse etter å ha blitt utsatt for umenneskelig mishandling på barnehjemmet «Morgensol» på Laksevåg i perioden 1958-64.Bergens Tidende har tidligere skrevet om hvordan den da elleve år gamle jenten ble seksuelt misbrukt på det groveste av eldre gutter på barnehjemmet.De traumatiske overgrepene førte til at hun ble innlagt på Nevengården (nå Sandviken sykehus) med diagnosen depressiv nevrose. Fra sykehuset ble sensitive, taushetsbelagte opplysninger om «Trude» sendt videre til psykoseregisteret, som i dag er lagret i Riksarkivet.Sentralkartoteket ble formelt opprettet i 1935, og inneholder opplysninger helt tilbake til 1916. Registreringen stanset først i 1989. Hele 300.000 nordmenn står oppført i kartoteket. «Forskningsmessig verdi» - Jeg opplever at jeg blir stigmatisert som psykiatrisk pasient, uten at noen tar hensyn til hva som skjedde på «Morgensol». Intime opplysninger om meg blir utlevert til dette registeret, uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. Det er krenkende, sier «Trude».Hun er bare ett av flere eksempler på at begreper som «sinnslidende» og «åndssvak» ble tolket svært vidt. Det er en av grunnene til at Datatilsynet i 1989 krevde at hele registeret skulle makuleres. Hensynet til den forskningsmessige og historiske verdien gjorde imidlertid at registeret ble bevart.Nå har hun via advokat forlangt at Riksarkivet sletter all informasjon om henne i psykoseregisteret.«Registreringen føles sterkt belastende da det er myndighetene som er ansvarlig for den urett som ble begått. Når myndighetene følger opp hennes tragiske skjebne ved å foreta en registrering i psykoseregisteret, oppleves dette som en fortsettelse av det rettsbrudd som fant sted på Morgensol barnehjem», skriver advokat Stig Åkenes Johnsen til Riksarkivet. - En ny Juklerød Underdirektør Tor Breivik ved Riksarkivet sier til BT at det bare en gang tidligere er blitt slettet opplysninger om en enkeltperson i psykoseregisteret. Det skjedde tidlig på 90-tallet.- Vi har ikke hatt mange henvendelser om retting eller sletting av opplysninger. Det har heller ikke vært særlig stor pågang fra forskere som vil ha innsyn. Vi mener likevel at registeret har forskningsmessig verdi, sier Breivik.Han understreker at Riksarkivet vil forholde seg til den nye loven om personopplysninger, som gir enkeltmennesker rett til innsyn, og til å rette eller slette uriktig informasjon.