— Volden, og den grove volden, i sentrum her går ned, sier stasjonssjef Ove Sem ved Sentrum politistasjon i Trondheim.

Mens politiet i Bergen er bekymret over en betydelig økning i sentrumsvolden i helgene, er situasjonen en annen i de andre store byene i Norge.

— Det er lite endring i volden i Stavanger sentrum. Situasjonen har stort sett vært stabil de siste årene, sier fungerende stasjonssjef Kari Kjellstad ved Stavanger politistasjon.

Statistikk BT har innhentet fra politiet i Trondheim, Stavanger og Kristiansand viser at antallet anmeldte voldssaker i de tre storbyene er stabilt, eller svakt synkende.

Selv om ulike politidefinisjoner på hva som regnes som sentrum i byene gjør at tallene ikke er fullstendig sammenliknbare, er trenden tydelig: Det er kun i Bergen volden øker.

Mer alkohol, ikke mer vold

Antallet anmeldte voldssaker i Bergen de første fem månedene i år er 22 prosent over gjennomsnittet for de siste fire årene.

— Flere skjenkesteder og lengre åpningstider har ført til økt vold, uttalte politiførstebetjent i Hordaland politidistrikt, Bengt Angeltvedt, til BT tirsdag.

Også i Stavanger, Trondheim og Kristiansand er skjenkingen blitt utvidet de siste årene, uten at det har ført til en tilsvarende voldsøkning som politiet nå advarer om i Bergen.

— Vi er ikke spesielt begeistret med utvidet skjenking, men det er vanskelig å si hva det har ført til, siden vi har fått til en nedgang i voldssaker. Jeg føler samarbeidet vi har hatt med næringslivet i Trondheim har gitt resulterer. Utelivsbransjen er mer bevisst sitt ansvar, sier Ove Sem i Trondheim.

Heller ikke leder av ordensseksjonen ved Kristiansand politistasjonen, Reidar Vang, kan knytte mer skjenking til mer vold.

— Slik vi ser det har omfanget av vold i Kristiansand vært rimelig stabilt, men i og med at det skjenkes lenger er det større utfordringer for politiet, sier Vang.

- Komplisert problem

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk utelukker ikke at voldsøkningen kan ha sammenheng med økt skjenking, men påpeker at problemet er komplisert.

— Det er mange ting som er risikofaktorer for utvikling av vold. En økning kan være tilfeldig, og henge sammen med strukturer i byen på et gitt tidspunkt. Det kan blant annet ha med alderssammensetningen i en kommune å gjøre, sier Bjørnebekk.

En økning i antall utesteder betyr ikke nødvendigvis en økning av vold.

— Studier fra Stockholm viser at vold på byen er begrenset til et veldig lite antall utesteder. Det har med kulturen på utestedet, og hvem som går der, å gjøre, sier Bjørnebekk, og legger til:

— Hvis man skal redusere volden, må man endre personene som utøver vold.

- Patruljering nytter

I Bergen har politiet brukt to millioner kroner på et prøveprosjekt med økt patruljering i sentrum i helgene.

Prosjektet blir ikke videreført, på tross av at politiet i Trondheim, Stavanger og Kristiansand fremhever viktigheten av synlig politi på byen.

— Skjer det ting i distriktet som låser patruljene over lengre tid blir det færre som kan være til stede i sentrum. Da ser vi at det er tendenser med en gang til at antall slåsskamper øker, sier Reidar Vang i Kristiansand.

Også voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror økt patruljering nytter.

— Det er logisk at vold dempes når det er uniformert politi til stede. Folk vil ikke gjøre ting som er ulovlig når de vet de blir sett. Med sin måte å være på - de utstråler autoritet - kan politiet dempe personer som er i risikosonen for å utøve vold, sier Bjørnebekk.

Hun anslår at mellom to og fire prosent av alle nordmenn utøver vold.

— De store internasjonale studiene sier at syv prosent er i faresonen og utvikler seg i negativ retning. Men i Norge er tallet nok lavere, sier Bjørnebekk.

Politiførstebetjent Bengt Angeltvedt mener skjenkepolitikken i Bergen er feilslått. Møt ham i morgen klokken 12.00 på bt.no.