Sjekk vårt unike bakgrunnsmateriale om Kvikk-saken

Advarselen om testikkelskader står i en håndbok i radarteknikk (pdf) som fulgte den svenskproduserte våpenkontrollradaren TORI (Torpedo, Rakett, Ildledning). Radaren var den sterkeste strålingskilden om bord i missiltorpedobåten KNM «Kvikk», der personell fikk uvanlig mange barn med medfødte skader og dødfødte barn.

Boken som har et eget avsnitt om helserisikoer ved bruk av radar, oppbevares ved Sjøforsvarets eget dokumentasjonssenter — Marinemuseet i Horten.

Sperret opp øynene

— Jeg sperret opp øynene. Det var så vidt jeg husker første gang jeg leste noe om at radarstråling kan være farlig, sier pensjonert kommandørkaptein Ingvar Fosheim fra Horten til Bergens Tidende.

Han fikk den svenske håndboken da han tidlig i 1970-årene var på et kurs i bruk og vedlikehold av TORI-radaren hos produsenten Philips Teleindustrier AB i Stockholm. Han var da instruktør ved radarskolen på Haakonsvern.

I kapittelet om helserisikoer så han til sin forskrekkelse at mikrobølgestråling med høy nok intensitet ødelegger kroppsvev, i ekstreme tilfeller med døden til følge.

«Weekend-sterilitet»

— Vi spurte ofte «gamlegutta» om radarstråling var farlig. De sa at det ikke var noe å bekymre seg for, fordi strålingens gjennomsnittseffekt er lav, sier Fosheim.

Han begynte på Sjøforsvarets radarskole i 1962 og tjenestegjorde deretter som tekniker på fartøy før han ble instruktør.

— Vi visste etter hvert at øynene kunne skades hvis vi så direkte inn i antennen under sending. Det gikk dessuten rykte om det som litt flåsete ble kalt « weekend-sterilitet». Det var angivelig bare å stille i radarstrålen en kort stund, så ble kjønnscellene satt ut av spill en kveld eller to. Det siste tok vi ikke helt alvorlig, sier Fosheim.

Han hevder at de verken fikk undervisning om stråling eller sikkerhetsopplæring.

— Ingen skremte oss, og vi var ikke særlig opptatt av stråling. Vi var unge og konger på havet den gangen, sier Fosheim.

Advarsel om to radarer

— Vi burde åpenbart visst mer, sier pensjonert kommandørkaptein og tidligere radarinstruktør Øyvind Garvik til BT.

I forbindelse med et bokprosjekt gjennomgikk han i 2005 radarinspeksjonen arkiver og fant et sirkulære om «Faremomenter vedrørende mikrobølgestråling» (pdf) som Marinens overkommando sendte ut den 25. november 1957.

Sirkulæret viser til erfaringer fra USA og erklærer alle områder i Marinen og Kystartilleriet med mikrobølgestråling over en viss intensitet - 0,01 watt/cm2 - som farlige områder. Advarselen gjelder spesielt to radarer på store fartøy.

Tilgjengelige data viser at mikrobølgestråling kan skade den menneskelige organisme, heter det i skrivet.

— Jeg har ingen god forklaring på at advarselen ikke nådde ut til oss som jobbet med radar. Det skyldes nok ikke vond vilje noe sted, men snarere flere uheldige omstendigheter, blant annet at Marinens radarinspeksjon på den tiden var på flyttefot østfra til Bergen, sier Garvik.

Vakthold

I oktober 1958 mottok Marinens radarinspeksjon et skriv fra Forsvarets sanitet (pdf) om beskyttelsestiltak mot helsefarlig mikrobølgestråling fra radar. Skrivet bygger på informasjon fra den amerikanske marinen og tilrår vakthold i områder med stråling over den kritiske intensiteten. Bare personell med absolutt nødvendig arbeid i disse områdene skal ha adgang, bestrålingstiden må gjøres så kort som mulig og en radarstråle må aldri rettes mot bebodde hus eller grupper av mennesker.

Ifølge skrivet varmer mikrobølgene opp kroppsvev, og øyene og testiklene er mest utsatt fordi de har dårlig evne til å lede bort varme. Testiklene kan bli skadet hvis temperaturen i vevet økte 1-4 grader Celsius.

Lumsk effekt

Mikrobølgene har ifølge den svenske radarhåndboken en lumsk effekt, spesielt de lengste bølgene (10 cm og over) som var i bruk i eldre radarer. Strålingsenergien absorberes 1-10 cm under huden, og man føler ikke varme. Kroppens forsvarsmekanismer settes da ut av spill.

«Kvikk»-radarens bølger (3 cm) absorberes bare noen millimeter under huden, men øyene og testiklene kan likevel skades før man får tid til å reagere. Bare noen graders økning av testiklenes temperatur er nok til å gi varig sterilitet, heter det håndboken som Sjøforsvarets forsyningskommando godkjente i 1971.

En annen oppsiktsvekkende opplysning i håndboken er at Sovjetunionen hadde innført en sikkerhetsgrense (grenseverdi) ved bestråling som var 1000 ganger lavere enn grensen i Vesten. Østeuropeisk forskning var opptatt av at stråling fra radar og radiosendere hadde andre virkninger på celler og molekyler enn varme, kalt ikke-termiske effekter. Det er nettopp dette som er det sentrale i «Kvikk»-saken. Her viser målingene bare små overskridelser av varmegrensen.

Privat