Påske

Påsken er av de bevegelige høytidene, den har derfor ikke noe fast merke på primstaven.

På kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det bestemt at 1. påskedag skulle være den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

1. påskedag i år (2009) er 12. april. Vårjevndøgn er 21. mars, første fullmåne etter denne datoen i år er 9. april, og første søndag etter denne er søndag 12. april, dermed er påsken plassert.

Den stille uke

Den kristne påsken er en markering av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Tiden fra palmesøndag til påskeaften kalles den stille uke, den skal minne oss om Jesu lidelse og død, mens 1. påskedag er viet minnet om Jesu oppstandelse og er derfor en gledens dag.

I den stille uke skulle bl.a. alle former for selskapelighet innstilles, det var en alvorsfylt uke. Til og med klangen i kirkeklokkene ble dempet ved at kolven ble pakket inn i tøy eller skiftet ut med en kolve i tre, slik at klokkene ga fra seg en mer dempet lyd. Først 1. påskedag kunne klokkene igjen ringe med full lydstyrke.

Palmesøndag

Denne dagen red Jesus inn i Jerusalem og folket kastet palmeblader på veien der har red inn.

Skjærtorsdag

Skjærtorsdag er til minne om Jesu siste måltid med disiplene og som er innstiftelsen av den nattverd vi kjenner i dag. ”Skjær” kommer av det gammelnorske ”skira” som betyr renselse. Jesus vasket føttene til disiplene. Men tradisjonen har forvekslet ”skjær” med det å skjære, en skulle således ikke bruke kniv eller andre skjæreredskaper denne dagen, det økte Jesu lidelse sier tradisjonen.

Skjærtorsdag var også en stor dag for heksene, og skulle du finne ut hvilke damer som virkelig var hekser måtte du ta et egg og se gjennom dette i sterkt solskinn, da ville du se hvem som var virkelig heks.

Langfredag

Langfredag led Jesus på korset og ingen måtte vise glede på denne dagen. På langfredag skulle en lide med Jesus, for eksempel ved å utføre tungt og ulystbetont arbeid, gå med sand i skoene eller piske seg til blods med kvister. En kunne også spise salt mat, men innta lite drikke. Jesus tørstet på korset, det skulle også en god kristen gjøre på langfredag.

I middelalderen tok en ofte krusifikset ned fra alteret og la det på en forhøyning midt i kirken. Dit skulle de troende krype frem og kysse det. Vi kjenner fremdeles uttrykket ”Å krype til korset”, som stammer fra denne skikken.

Påskeaften

Påskeaften var slutten på fasten og mange steder ble det markert med et festmåltid med lammestek.

1. påskedag

1. påskedag er en stor gledesdag, til minne om Jesu oppstandelse. ”Påskemorgen slukker sorgen”, selv solen danset av glede påskemorgenen. I tidligere tider var det vanlig at ungdommene samlet seg på fjelltoppene tidlig påskedagsmorgen for å se at solen danset. Den som fikk se dette fenomenet ville bli enten prest eller prestefrue.

Påsketradisjoner

En påske i våre dager er nesten utenkelig uten egg og kylling, og disse påskesymbolene har lang tradisjon.

Hvorfor egg?

Egget har, i nær sagt alle kulturer, vært symbolet på fruktbarhet, livskraft og det nye livet. Dette er selvsagt ikke uten grunn. Et egg inneholder, utrolig nok, alle de næringsstoffer som

skal til for å bygge det nye livet, nemlig kyllingen. Fra et egg oppstår det nytt liv.

I oldtidens Egypt la en et egg i gravene sammen med de døde, i Hellas plasserte en egget oppå graven, i begge tilfeller ut fra et håp om at de døde skulle gjenoppstå.

Hvorfor er egg og kylling knyttet til påsken?

I eldre tider la ikke hønene egg hele året slik de gjør i dag. De fulgte samme rutinene som de ville fuglene fremdeles gjør, de bygger reir og legger egg om våren. Når solen stiger høyere på himmelen, lyset blir sterkere og dagene lenger, da stimuleres hormonproduksjonen som setter i gang eggleggingen.

Derfor kom de første eggene rundt påsketider. Da hadde folk kanskje ikke smakt egg siden høsten før, i tillegg hadde de fastet og spist simpel mat i hele 40 dager, så det var vel ikke så rart at egget, med sitt allsidige næringsinnhold og sin gode smak, ble det store påskesymbolet.

Tradisjoner knyttet til egg

  • Det er mange tradisjoner knyttet til egg. I katolske land ble det første egget brakt til presten for at han skulle velsigne det.
  • En bonde som trillet et egg over åkeren sin var sikker på å få god avling.
  • Egget med sine symbolverdier ble en verdifull gave som en kunne gi bort.
  • I tidligere tider var det vanlig at jentene, når de gikk til kirken 1. påskedag, hadde med seg et egg som de skulle gi til den gutten de var glad i. Egget ble gjemt på brystet nær hjertet. Det ryktes likevel at noen gutter fikk lov til å plukke det frem selv.
  • I dag kjenner vi skikken med å gi bort fint dekorerte påskeegg fylt med sjokolade, marsipan og andre godterier.

*Vi kjenner også skikken med å male på eggene, også denne påsken har mange barn vært travelt opptatt med å dekorere egg.

  • Noen steder har det vært vanlig å farge frokosteggene. Tyskerne brukte gjerne å farge skjærtorsdags-frokosteggene grønne, men med konditorfarge i kokevannet, eller ved å koke eggene innpakket i kreppapir, eller sammen med for eksempel løkskall, rødbeter, blåkål eller kaffe, kan en få mange ulike fargevarianter.
  • Det finns folk i dag som hardnakket påstår, og mener at de har bevis for, at egg verpet på langfredag kan lagres i årevis (i vanlig romtemperatur), uten at de går i forråtnelse!

Påskekyllingen

Kyllingen henger naturlig sammen med egget, dessuten er den gul og gult er påskens farge.

Sola som står opp og danser av glede 1. påskedag er gul og den samme solen er det som setter fart i eggproduksjonen og gir egget med den gule plommen, symbolet på fruktbarhet og det nye livet. Av egget kommer så den gule kyllingen.

Gulfargen finner vi også igjen på påskeliljene, lysene og serviettene som vi pynter bordet med, og på appelsinene som vi moderne soltilbedere tar med oss til fjells i påsken. Sammenhengen er ikke tilfeldig.

Påskeharen

Noen steder har haren også vært symbol på vårfesten, påskeharen. Haren er jo kjent for sin ustoppelige trang til reproduksjon, så både haren og egget har vært sett på som symboler på fruktbarhet og nytt liv, men harens oppførsel har vel ikke akkurat talt til hans fordel i religiøse kretser, så dens symbolverdi har vel gått noe tilbake i årenes løp.

Hvilke påsketradisjoner har du? Del dem i kommentarfeltet under: