– Til 1,7 stillinger på en skole i Bergen kom det i fjor inn 250 søknader. Det kommer veldig mange søkere til lærerstillinger i Bergen kommune, men det er veldig få som får jobb. Det burde ikke være noe problem å få noen av disse til å bli faste vikarer, sier GreteMyrlandIngebrigtsen, leder for Utdanningsforbundet i Bergen.

Vil ikke være løsarbeider

I gårsdagens BT kunne rektorer på skoler i Bergen og i omlandskommunene fortelle om store problemer med å skaffe lærervikarer. Ingebrigtsen er ikke overrasket over at Bergen kommune sliter.

– Jeg tror at alle som er interessert i en jobb, ønsker å jobbe på full tid og ikke gå som ringevikar. De som har sjanse til å bli assistent i et bofellesskap, eller jobbe i kassen på Rimi for den saks skyld, gjør heller det enn å gå som løsarbeider i skolen.

Ingebrigtsen tror at så mange som 1000 lærere melder sin interesse for å jobbe i Bergen kommune når stillinger lyses ledig om våren.

– I kommunen burde man spørre seg hvor alle disse er om høsten, og om hva man kan gjøre for å få dem til å jobbe som vikar.

Usikre inntekter

Ingebrigtsen foreslår at kommunen går tilbake til den ordningen man hadde på begynnelsen av 90-tallet. Da hadde skolene fast ansatte vikarer.

– Dette var en ordning som var kjempebra for skolene, som hadde stabil tilgang på vikarhjelp. Den var også attraktiv for vikarene, som visste at de hadde fast lønn, og ikke usikre inntekter fra måned til måned.

Ingebrigtsen tror en slik ordning kunne utvides ved at flere skoler i fellesskap disponerte over sine vikarer. Hun tror ikke det vil være så vanskelig å beregne behovet for vikarer.

– Det er en ordning som koster penger, men jeg er ikke sikker på at det blir så mye dyrere enn å hyre inn vikarbyråer som tar seg godt betalt for å skaffe folk.

– Man må ta lærerne inn når man har dem tilgjengelig, og ikke vente til fuglene har fløyet. Også lærere trenger faste inntekter, sier Ingebrigtsen.