Utenfor Mariakirken stilte Dræggens Buekorps guttesterkt med 72 på linje.

— Dette er bra. Det blir nok en fin sesong i år, sier en fornøyd chef Stian Hiis Bergh og ser utover de unge, håpefulle undersåttene sine. Som tiende generasjon Drægge-gutt har han da også litt å sammenlikne med ...

Tålmodighet er en dyd

Litt sånn hulter til bulter og litt ute på siden står årets nykommere. De hopper litt i skaresnøen for å holde på varmen, og ser beundrende på de store - på chefen sjøl, slagerne og kompanichefene.

— Jeg har gått i fem år nå. Foreløpig har jeg armbrøst, men kanskje jeg snart får sverd. Og kanskje jeg går så lenge at jeg til slutt blir chef, sier en oppglødd Arne André Tveiten (11 år).

— Jeg synes egentlig ikke det er så gøy å stå på linje og å marsjere. Det er mye gøyere når vi er i Nordnesdalen. Der spiller vi fotball og har bueskytingskonkurranser med Nordnes og Nygård. Og til neste år skal vi på jubileumstur til Paris. Det blir kjempegøy, sier Preben Landsvik (11 år).

Lillebror Marius (7 1/2 år) nikker alvorlig. Som «førstereisgutt» er han mektig stolt over den nye armbrøsten som han har fått.

— Den skal bæres på venstre skulder, sier han åndeløst og tripper litt i kulden.

Stolte foreldre

Fra flere vinduer følger smilende naboer med. Og rundt omkring står stolte foreldre. Det knipses i fotoapparater og surres i videokameraer.

— Så va' det på 'an igjen, smiler en far. Han filmer litt, ser stolt på sønnen som hutrende står og venter på avmarsj - og filmer litt til.

— Jeg har to gutter i korpset, og tredjemann står her med meg. Han e' for liten endå; må nok vente et par år til, sier en erfaren buekorpsmamma. Ved siden av henne står en molefonken liten guttetass - med storebrors metallveske i hendene. Aner vi konturene av en rævedilter?

Prrresenteeer!

Så plutselig er det hele i gang. Slagerne virvler til med Dræggemarsjen, guttene stiller i sine respektive pelotonger - og med høyre hånd i hilsen mot luen bærer det nedover Dreggsallmenningen for å markere sitt revir. Dræggemarsjen hjaller i SAS-hotellets husvegger, og flybussen må pent finne seg i å vente.

— Pass dåkkar for bilene, no då! roper en av pelotongsjefene idet de runder hjørnet ut i den trafikkerte Slottsgaten.

Og med rake rygger og skaresnøen knirkende under cherroxene marsjerer årets Dræggegutter taktfast gjennom Slottsgaten, inn Sandbrogaten, bortover Bradbenken og inn festningsporten - til valg av tropps- og halvtroppssjefer og til kjomslig samvær med guttaboysene i en ny buekorpssesong.

— Å gu' kor skjønne di e'! Ja, no e' våren kommet, ikkje sant? sier en middelaldrende bergensdame med blanke øyne.

— Ja, no e' våren kommet, svarer vi - like blanke i øgene. For når buekorpssesongen trommes inn, vet alle gode bergensere at det går den rette veien - mot bergensk vår med trommevirvler i luften.