— Vær så god, sier sjefredaktør Gard Steiro og rekker Kristoffer Sørlie og Magnus Kjenner et skilt som beviser at Bekketomten er byens aller korteste gate. Fra den 29 meter lange Grensegrenden har vi vandret gatelangs til førsteplassen på 16 meter.

— Dette var hyggelig, gliser Sørlie bredt, og holder skiltet opp foran seg.

Bekketomten ligger på Nordnes. Gaten er puslet sammen av brostein og består av to hus, tre benker og en hage hvor løvetann spretter opp mellom steinhellene. Her bor det i alt åtte personer. Vi møter Sørlie, Kjenner og Marit Haugland som deler kollektiv i Bekketomten 2.

— Vi har bodd her i to og et halvt år og trives veldig godt, forteller de. Alle tre er studenter og hadde nok hørt rykter om at gaten deres var særdeles kort.

— Det er mange turister som kommer forbi om sommeren og knipser bilder og det har vært episoder der taxisjåfører har måttet tenke seg om to ganger, for de aner ikke hvor gaten ligger, forteller Sørlie.

— Litt absurd

Fotografen knipser bilder. Bekketomten står i rampelyset.

— Det er litt absurd, ler Haugland, og smiler blygt til kamera.

Studentene forteller at livet i Bekketomten er lett å bli glad i.

— Det er stille og rolig her, men samtidig nært sentrum, forteller Sørlie, men korrigerer seg selv raskt.

— Nå øver forresten buekorpsene til 17. mai. Så rolig, er det vel ikke, sier han og flirer.

Like over gaten i Bekketomten 1 bor nok et kollektiv, men her er det bare gutter.

— Det er ganske mange tyske turister utenfor vinduene våre om sommeren. Vi har lenge visst at dette må være den korteste gaten i Bergen, forteller Andreas Vallestad.

— Skjeivt og godt

Solen når ikke gjennom til Bekketomten. De moderne bygningene sperrer for solen med høye halser. Likevel spirer engkarsen rundt de kommunale benkene på tomten. Det lille friområdet er sjelden i bruk.

— Vi drar heller til Nordnesparken, men det hender at turistene setter seg her, sier Kjenner.

Huset som stammer tilbake til midten 1700-tallet, er pusset opp utvendig, men på innsiden bærer det et litt eldre, men sjarmerende preg.

— Huset og rommene er veldig skeive, forteller Haugland.

Til gjengjeld har de to etasjer å boltre seg på.

— En brønn for folket

Ifølge historiker og forfatter Jo Gjerstad, lå det en brønn på tomten tidligere.

— Det var en god og vannrik brønn. Den var ikke offentlig, men siden den har gitt navn til en offentlig gate, ble den nok brukt av både fattig og rik, særlig i tørre perioder, forteller Gjerstad.

Eieren av brønnen het Christopher Nagel og var en konsul og kjøpmann.

— Han bygget Nagelgården opp etter en brann i 1956. Bekketomten befinner seg i et lite område hvor den klassiske Nordnes-bebyggelsen fortsatt er intakt. Ellers strøk det meste med under krigen, forklarer Gjerstad.

— På flyttefot

Til sommeren er det slutt på den kollektive lykken i Bekketomten 2.

— Vi kommer til å flytte ut, fordi vi er ferdig å studere, forteller guttene.

— Så da kan dere ikke lenger skryte av å bo i Bergens korteste gate?

— Nei, men vi kan skryte av å ha bodd i byens korteste gate, sier Kjenner og ler.

Da gjenstår det bare å skru skiltet opp på veggen, så kan Bekketomten med rette kalle seg for en kort, men likevel fullverdig bergensk attraksjon.

IDYLL: Hvite hus preger Bekketomten
VEGAR VALGE