På havet utenfor Øygarden flyter en ny vindturbin utviklet av bergensfirmaet Sway. Går det slik daglig leder Michal Forland håper blir dette produktet å finne i japanske farvann. Etter atomkraftulykken i Fukushima i 2011 har landet satset knallhardt på vindkraft til havs. Men energiformen er kostbar å produsere, og det trengs omfattende teknologiutvikling før den er konkurransedyktig.

— Vi har alle forutsetninger for å lykkes på dette markedet. Gjennom oljeindustrien har vi opparbeidet oss et stort forsprang på undervannsteknologi, sier Forland.

Han mener det dype farvannet utenfor Japan gir oss et ekstra fortrinn sammenlignet med konkurrentene. Likevel er han pessimistisk med tanke på våre muligheter til å lykkes. Årsaken er et sterkt søkelys på olje og gass, manglende vilje fra politisk hold til å satse og et ikke-eksisterende hjemmemarked.

— Det er tungt å jobbe internasjonalt fordi de fleste land ønsker å utvikle sin egen leverandørindustri. Hadde vi hatt vindparker i vårt eget farvann ville vi kunne utviklet en ferdig demonstrert teknologi på hjemmebane. Da kunne vi gå rett ut på det internasjonale markedet og solgt den, sier Forland.

Han ser mørkt på fremtiden.

— Jeg tror mange aktører i bransjen kommer til å forsvinne.

Optimisme

Du skal ikke langt tilbake før tonen var helt motsatt. Året er 2010. Vinteren er i ferd med å slippe taket og statsrådene Trond Giske og Terje Riis-Johansen kaller inn til pressekonferanse sammen med energiselskapet General Electric. De smiler fra øre til øre, kan avisen Nationen melde. Så har de også gode nyheter å presentere.

Amerikanerne lover å investere 600 millioner kroner på offshore vindteknologi i Norge, noe som vil gi 100 nye arbeidsplasser.

«Det er størrelse og perspektiv på dette. Norge skal på sikt bli verdensledende på offshore vind,» lovet daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Trond Giske var heller ikke snau:

«Det er noen ganger i politikken man føler man er med på noe som er virkelig retningsgivende. Norge skal være med på det neste store industrieventyret til havs.»

Skulle forsyne Europa

To år tidligere hadde Energirådet på oppdrag fra daværende olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) kommet med en krystallklar anbefaling om å satse på offshore vind. Ved å bruke vår erfaring fra olje- og gassektoren kunne vi skape oss et nytt industrieventyr.

Konklusjonen var følgende: Norge burde ta mål av seg å dekke 20 prosent av markedet for fornybar energi i EU. Halvparten av den nye kraften kunne hentes fra offshore vind.

Det ble videre anbefalte å bygge ut minimum tre til fem store vindparker innen 2020-2025. At prislappen ble anslått til et sted mellom 100 og 220 milliarder kroner så ikke ut til å bekymre statsråd Åslaug Haga. Ifølge Dagsavisen var hun begeistret over perspektivene.

«Vi er et av få land i Europa som har mulighet til å bli stor eksportør av fornybar energi. Da er det miljømessig riktig å gå inn,» sa Haga.

Store visjoner

Klima preget samfunnsdebatten, og en rekke selskaper fulgte opp med å satse på havvind. Et av dem var Vestavind, en allianse av syv kraftselskaper på Vestlandet.

I 2009 fikk Vestavind konsesjon til å bygge ut landets første vindmøllepark til havs utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen var på plass da planene ble presentert på en pressekonferanse i Ålesund. Med sine 78 vindmøller ville den nye vindparken ha en prislapp på syv milliarder kroner. Ifølge NTB skulle regningen tas av norske skattebetalere, enten i form av økt strømregning eller subsidier.

Men det sluttet ikke med det. En offensiv Riis-Johansen varslet ytterligere satsing.

«Dette blir et stort, offshore vindkraftverk. Vi ønsker å vinne noe erfaring før vi eventuelt vurderer en utbygging av Havsul II. Samtidig lukker vi ikke for offshore vindkraftprosjekter andre steder i landet i påvente av denne erfaringen.»

Tre år senere har realitetene inntatt BKK-huset på Kokstad hvor Vestavind har sin base. 210 millioner kroner er brukt på prosjektet, organisasjonen er bygget kraftig ned, alle ingeniørene er sagt opp.

- Moe har sviktet

Daglig leder Anne Grete Ellingsen er slett ikke fornøyd. Hun mener at olje- og energiminister Ola Borten Moe har sviktet dem.

— Det er en dramatisk forskjell på fornybar energipolitikken som Åslaug Haga og Terje Riis-Johannesen førte, kontra den Ola Borten Moe nå fører. Vi hadde et berettiget håp om at markedsintroduksjonsordningen somEnova nå forvalter, skulle gi tilstrekkelige rammer for å teste ut ny teknologi for offshore vind i en testpark, men dessverre ble rammene som ble vedtatt nå i sommer for små.

— Ola Borten Moe er svært offensiv på oljeindustriens vegne, men dessverre passiv med hensyn til den industrielle rollen Norge kan spille i et stort Nordsjø-marked for offshore vind, fortsetter Ellingsen.

Ellingsen tenker på årets statsbudsjett. Der varslet Olje- og energidepartementet at grunnlaget for utbygging av norske offshore vindmølleparker vil være markedsprisen for kraft og inntekter fra elsertifikater, også omtalt som grønne sertifikater.

— Du klarer ikke å finansiere disse prosjektene med grønne sertifikater, ordningen finansierer kun utprøvd og kjent teknologi, sier Ellingsen.

Nedturen

September 2011. Det skulle bare gå halvannet år fra Giske og Riis-Johansen med brask om bram feiret General Electrics investering, til satsingen ble lagt ned. Til Dagens Næringsliv forteller GEs nordensjef, Eystein Aspesletten, at den viktigste årsaken til at de legger ned i Norge er at det ikke finnes noe hjemmemarked.

Også Aker Solutions har trukket seg ut av offshore vind, mens bergenske selskap som Vestavind, Sway og OWEC Tower i 2011 leverte et samlet underskudd på over 90 millioner kroner.

— Det finnes gode støtteordninger for utviklingsprosjekter innen havvind, men vi trenger et marked også i Norge. Det har vi ikke i dag, sier Bjørn Fjeld i OWEC Tower, en bedrift som designer fundament for havvindmølle.

Et eksempel på et slikt utviklingsprosjekt er Norwec i Bergen. De forsker på hvordan en skal få ned kostnadene innen offshore vind. Senteret er tildelt 118 hundre millioner kroner i støtte av Norges forskningsråd over åtte år.

— Havvindmøller gir industrielle muligheter for Norge. Dersom norske selskaper bruker sin erfaring fra olje- og gassvirksomhet til å skape teknologiutvikling på et nytt felt, vil offshore vind gi store muligheter. Men jeg tror det er vanskelig å skape den nødvendige interessen hvis vi ikke har et hjemmemarked, sier Frøysa.

Rømmer næringen

Men ikke alle forstår sammenhengen i regjeringens pengebruk.

— Hva er vitsen med å bruke store penger på forskning og utvikling hvis vi ikke har en industri som kan utnytte det, spør Asle Lygre, daglig leder i Arena Now, en bergensbasert interesseorganisasjon for bedrifter som vil satse på offshore vind.

Han forteller at stadig flere rømmer næringen til fordel for olje- og gass. Noe av skylden legger han på politikere som aldri fulgte opp lovnadene sine.

— At vi skal bli verdensledende innen denne bransjen er helt utopi, sier Lygre.

— Det vil nok alltid være noen som driver med dette, men over tid vil det være begrensende. Vi må ha egne vindparker hvor vi kan få prøvd ut installasjonene våre, hvis dette skal bli en stor eksportnæring.

Ola Borten Moe ønsker ikke å kommentere saken. Hans nære politiske rådgiver Ivar Vigdenes bekrefter derimot at engasjementet for havvind ikke er like stort som før.

— Offshore vind må konkurrere med de andre på pris.

- Kritikere mener det er umulig for norske bedrifter å konkurrere internasjonalt uten hjemmemarked?

— Det er godt mulig å få kontrakter i internasjonalt farvann.

Usikre tider

Hos Vestavind på Kokstad har de ikke gitt opp troen på å få realisert Norges første vindmøllepark. Nå jakter de en oljepartner. For ved å inngå som en del av strømforsyningen til et olje og gassanlegg vil de kunne komme inn under det svært gunstige petroleumsskatteregimet. Det vil gjøre prosjektet lønnsomt.

— Hvis dette gir nødvendig avkastning, så åpner noen nye dører seg, sier direktør Anne Grete Ellingsen.

- Er det en fare for at dere ikke lykkes?

— Det er alltid det.

Direktør i Sway Michal Forland synes det er vanskelig å se for seg en fremtid i Norge uten av rammebetingelsene bedres.

— Myndighetene har valgt Enova og Innovasjon Norge som instrument for å satse på vindkraft til havs. Støtteordningene deres er gode, men de krever en sterk medvirkning fra private investorer. Det er vanskelig å skaffe disse pengene fra det private markedet. Det vi trenger er et statlig selskap som kan gå inn og investere i prosjekter de tror på.

- Så dere ønsker sugerøret enda lenger ned i statskassen? Er det ikke da lurere å satse på olje?

— I England finnes det prosjekter som fullfinansieres. Men det er utvilsom bedre avkastning i olje nå. Men det burde være mulig å tenke to tanker på en gang.

file5yi9s07pbr418qxnq1p9[1].jpg
EIRIK BREKKE