Det hele startet med en gimmick i lokalavisen. En politiker hadde foreslått å gi kulturprisen til den som kunne felle flest sitkagran på et år.

Deretter ble villsauen foreslått. Jordbrukssjef Lars-Erling Horgen tente umiddelbart på ideen.

Gårsdagen gikk med på å svare på telefoner fra media. Alle ville ha en bit av villsau-entusiasten som mener villsauen absolutt er verdt en pris — ja, ikke mindre enn en kulturpris.

— Villsauen gjør jobben i kystkulturlandskapet som ikke vi mennesker greier. Hadde det ikke vært for den ville Austevoll grodd ned av sitkagran. De spesielle lyngheiene som særpreger kysten ville også grodd til, sier Horgen.

- Eminent forslag

Landbruksdirektør Ole Bakkebø blir helt oppglødd når han hører om kulturpriskandidaten i Austevoll.

— Det er et helt eminent forslag. Å felle sitkagran hjelper lite mot tilgroing av landskapet. Det eneste som nytter er beiting og slått.

Han mener landskapet på Vestlandet er i ferd med å bli pjuskete, tilgrodd og ruskete. Skal landskapet være attraktivt, må tilgroingen holdes i sjakk.

— I den sammenheng er villsauen helt unik.

Han retter også fokus mot det arbeid som er blitt gjort i Austevoll for å bevare den 3000 år gamle norske sauerasen.

På 80-tallet var sauen utrydningstruet. Nå finnes det over 30.000 dyr langs kyststripen mellom Lindesnes og Troms. Austevoll har den største konsentrasjonen med opptil 5000 dyr.

Trendy gourmetmat

-Takket være ildsjelene i Austevoll har villsauen blitt trendy. De har fått kjøttet inn som gourmetmat på de fineste restauranter i Bergen og Oslo, skryter Bakkebø.

— Hvilken rolle kan villsauen spille i et moderne landbruk i fremtiden?

— Kjøttet har fått høy status som naturprodukt. Økologisk produksjon er på vei opp. Villsau vil kunne møte den veksten. I tillegg er sauen en nøysom skapning som kan leve av lyng, tang og tare. Dyrene steller seg selv, og det går mindre tid med til stell enn vanlige dyr. De trenger heller ikke særlig med bygninger vinterstid. Slik blir de billige i drift, messer landbruksdirektøren.

Slakt av kulturpriskandidat

Det store spørsmålet i går var hvordan gi en kulturpris til en villsau?

Landbruksdirektøren foreslo en seremoni med slakt av villsau. Men etter nærmere ettertanke ville det være for gale å drepe kulturprisvinneren.

— Kanskje en påskjønnelse til ildsjelene som har drevet med sauen kunne vært på sin plass?

— Den som skal overrekke prisen, må i alle fall være sprek. Det blir nok litt av en jakt, ler jordbrukssjef Lars-Erling Horgen.

Selv har han 35 dyr på småbruket sitt, mens resten går i en felles flokk på over hundre dyr på øyen Horgo.

Da gjenstår det å se om statuttene til kulturprisen i Austevoll har rom for det uvanlige. En brekende og ullkledd kulturprisvinner.

NYTTIGE DYR: Villsauens diett på tang, tare, lyng, sitkagran og annen vegetasjon kan gjøre den til vinner av kulturprisen i Austevoll. Jordbrukssjef Lars-Erling Horgen er i alle fall ikke i tvil. - Villsauen er verdt en pris.<p/>FOTO: HELGE SUNDE