• Ja da, det brenner i stuen, men jeg kan ikke komme ut. Katten er jo fortsatt der inne.

Sort røyk velter ut døråpningen. Gerd Meyer (79) har sot i ansiktet og brennmerker i pannen. Hun står med en krykke i hånden og nekter plent å forlate den brennende leiligheten sin.

— Du kan ikke bli her inne! Nå må du være snill å bli med meg ned trappen, sier Orvar Bergmann.

— Huff. Det er fryktelig pinlig dette. Jeg skulle bare fyre litt i kaminen, sier fru Meyer.

— Kom nå! roper en stadig mer utålmodig Bergmann.

— Ja da, ja da, jeg kommer. Men hva med katten?

Full fyr

Like over klokken 1700 i går gikk en av Bergens Tidendes journalister ut for å ta en blås.

Røykepausen ble meget kort.

— Det brenner! ropte journalisten.

Og ganske riktig, rett over gaten, i den grønne leiegården, var det full fyr. I tredje etasje sto flammene meterhøye, og der inne, midt i asketåken, så journalisten en skikkelse med stokk.

— Det var forferdelig. Først forsøkte jeg å kaste et teppe over flammene, men det hjalp ikke, forteller Gerd Meyer.

Hun mente det ville være best å slukke brannen selv. Bevæpnet med en blomsterkanne gikk hun til angrep på flammene som da hadde spredt seg til sofaen.

— Jeg gikk to ganger inn på kjøkkenet og fylte vann i kannen.

Den 79 år gamle kvinnen vurderte ikke å evakuere bygningen. Først da mannen som driver internettkafé i første etasje, Orvar Bergmann, sammen med Bergens Tidende banket på døren, gikk fru Meyer med på å redde sitt eget skinn. Ganske så motvillig riktignok. Hun tenkte mest på kjæledyret.

Kattejakt

Politiet fikk melding om brannen i Torggaten klokken 1725. Brannvesenet rykket ut med alt tilgjengelig mannskap, både røykdykkere og snorkelbil. De fryktet at noen kunne befinne seg inne i den brennende bygningen.

Samtidig hadde journalister fra Bergens Tidende varslet beboerne om branntilløpet, og da brannmennene banket på døren var Gerd Meyer på vei ned trappen.

— Det brant i en sofa, og flammene hadde spredt seg oppover veggen, forteller vakthavende brannsjef Knut Skare.

Brannmennene hadde ingen problemer med å få kontroll over flammene. Allerede klokken 1734 meldte de brannen sluknet.

— Heldigvis kom vi raskt til stedet. Branner i denne typen bygårder er noe av det vi frykter mest, sier Skare.

Mens brannmennene skjøv den utbrente sofaen ut på balkongen, satt Gerd Meyer bekymret i en lenestol i første etasje. Smilet kom først da en røykdykker kom ned trappen med en forskremt kattepus i armene.

— Katten var overalt. Vi kunne ikke se den, men hørte den pep. Jeg måtte ta den i farten, sier røykdykker Ivar Lund.

Aviser på gulvet

Torggaten 11 er en fem etasjer høy bygård, med to forretninger og flere hybelleiligheter.

Røykskadene etter gårsdagens branntilløp var såpass omfattende at flere av leietakerne valgte ikke å tilbringe natten i hyblene sine.

Gerd Meyer syntes ikke røyklukten var så sjenerende. Etter en kort visitt på Legevakten, kom hun klokken 1900 tilbake til brannstedet, klar til å begynne å rydde i leiligheten.

Tre polititjenestemenn måtte bruke all sin sjarm for å overtale henne til å forlate bygningen.

— Jeg har det helt fint. Her i pannen har jeg fått noen røde merker etter at jeg forsøkte å slukke brannen. Damen på legevakten sa at jeg bare skulle smøre litt fuktighetskrem på sårene, så ville det nok bli bra.

— Vet du hvordan brannen startet?

— Ja, det kan jeg fortelle deg. Jeg skulle fyre litt for å gjøre det lunt der inne. Så ramlet det noe ut av kaminen, og dessverre lå det litt mange aviser på gulvet.

Natt til i dag overnattet Gerd Meyer hos niesen. Katten måtte hun klare seg uten. Den hadde søkt tilflukt i kjelleren.

VILLE SLUKKE SELV: Bevæpnet med en blomsterkanne gikk Gerd Meyer angrep på flammene som truet med å spise opp sofaen hennes. Hun nektet å forlate den brennende leiligheten – ikke før katten var i sikkerhet. FOTO: TOR HØVIK