Christine Bruland (26) merket at øynene hennes så annerledes ut enn de pleide, litt bulende. Hun følte seg helt frisk, og ante ingenting om hva som var i vente.

Øyelegen som undersøkte henne, trodde ikke noe var galt, men sendte henne for sikkerhets skyld til Haukeland universitetssjukehus for å ta en benmargsprøve i august 2011. Samme dag som Bruland tok prøven, fikk hun sjokkbeskjeden som endret alt.

— Det var min dommedag. Alt ble snudd på hodet og det svartnet for meg. Jeg husker ikke mer enn at jeg fikk beskjeden, sier Bruland.

Eneste sjanse

Diagnosen var svært alvorlig. Hun hadde akutt lymfatisk leukemi. Uten benmargstransplantasjon ville hun ikke overlevd.

— Jeg fikk tidlig vite at den eneste utveien for meg var å få benmargstransplantasjon, sier hun.

BENMARGSPRØVE: To ganger i året må kreftoverlevende Christine Bruland (26) ta benmargsprøve for å sjekke at hun fortsatt er sykdomsfri og ikke har fått tilbakefall. Fire ganger i året må hun på kontroll hos lege Pål Tore Bentsen for å sjekke allmenntilstanden.

40— 50 prosent av alle som gjennomgår denne behandlingen dør. Bruland ble umiddelbart innlagt og noen dager etterpå begynte behandlingen.Haukeland universitetssjukehus har gjennomført 100 benmargstransplantasjoner siden 2006. Av disse døde 45 pasienter. Noen dør under selve behandlingen, men noen mister livet på grunn av komplikasjoner etterpå. Andre får tilbakefall, ifølge seksjonsoverlege Aymen Bushra Ahmed.

— Dette er den eneste reelle behandling for helbredelse. Etter en nøye risikovurdering fra vår side er det til slutt pasientene selv som velger om de vil takke ja til behandlingstilbudet, sier Ahmed.

Hardt prøvet

Lenge klarte Bruland å være positiv og holde humøret oppe. Hun trente, spiste godt, sminket seg og unngikk sykehusklærne. Men etter hvert som hun fikk mer informasjon om egen diagnose, ble det vanskelig.

— Da jeg skjønte alvoret, var det ikke så lett å være positiv lenger. Enten kunne jeg dø av kreften eller jeg kunne dø av behandlingen, forteller hun.

Behandlingen man må gå gjennom for å få ny benmarg er ekstremt tøff. Benmargsfunksjonen og kroppen blir slått helt ut av maksimalt tolerable cellegiftdoser. Slik dør alle kreftceller og det blir gjort plass til nye stamceller. Før og etter transplantasjon må pasienter ligge på isolat for å unngå infeksjoner. Uten immunforsvar er dette en kritisk fase.

— Hadde jeg visst hvor grusomt det jeg skulle gjennom var, hadde jeg aldri klart det, sier Bruland.

Lange dager i isolasjon, hårtap, smerter, kvalme og oppkast var bare noen av utfordringene under behandlingen.

Pappa reddet livet

For Bruland ble redningen hennes egen far. Vanligvis er det søsken som er de beste giverne. Det er uvanlig at foreldre kan være organdonor for sine barn.

— Pappa reddet livet mitt og mamma reddet meg psykisk. Hun sto ved min side fra første dag. Broren min var den eneste som fikk meg til å smile under den tøffe tiden på isolat, sier hun.

I november er det tre år siden hun gikk gjennom den vanskeligste tiden i sitt liv, men kampen for livet er fortsatt ikke over. Kroppen er fortsatt mørbanket etter den harde behandlingen, og sterke medisiner er en påkjenning for den ellers sykdomsfrie kroppen.

— Det er nesten tøffere å bli frisk enn å bli syk, for man har så mange forventninger til hva man vil tilbake til, sier hun.

Kroppen er langt ifra så frisk som hun skulle ønske. Hun prøver å gi seg selv en klapp på skulderen for de små tingene hun mestrer i hverdagen.

— Det er nettopp dette vi vil markere. Pasienter som har vært så fryktelig dårlige og langt nede, som nå er friske og på vei tilbake til livet, sier avdelingssykepleier Ina Kobbeltvedt Endregaard.

Pasienter, helsepersonell, pårørende og andre interesserte er velkommen til seksjonen som markeres med en fagdag 24. september.

BT presiserer: Denne artikkelen er endret etter publisering. Vi har lagt til informasjon om bakgrunnen for at Bruland tok benmargsprøve.