Den omstridte selfangstinspektøren svarer et «soleklart ja» på spørsmålet om det virkelig var verdt prisen da han for snart tyve år siden rapporterte fra Vestisen om ulovlige fangstmetoder.

Selv om han i årene som fulgte både ble truet på livet, straffeforfulgt og æreskjelt på det groveste, slik at han endatil så seg nødt til å rømme landet, gleder han seg i ettertid over viktige seire.

For det første er fangstmetodene blitt bedre og mer akseptable. Dessuten er grensen for ytringsfrihet blitt flyttet.

Men sannelig har det kostet! Etter at levenet brøt løs sommeren 1988 har det vært alt annet enn lett å livnære seg. Odd F. Lindberg ble svartelistet og hadde ikke sjanse til å få seg arbeid etter at han skrev rapporten.

Det skyldes ikke minst at fangstfolkene om bord på «Harmoni» følte seg injuriert og urettmessig uthengt av selfangstinspektøren.

I ettermiddag er han en av hovedinnlederne på ytringsfrihetsseminaret som Universitetet i Bergen arrangerer i samarbeid med bl.a. Raftostiftelsen.

— De måtte tåle så pass

— Var det et problem å finne ut hvor grensen går mellom hensynet til ytringsfrihet og injurielovgivningen da du skrev rapporten til departementet?

— Jeg tenkte ikke så mye den gang på hva som kunne bli oppfattet som injurierende, for det viktigste var å få frem de faktiske forhold jeg var vitne til. Jeg mente at selfangerne måtte kunne tåle så pass når de først driver i en slik næring. Rapporten kunne ikke skrives uten at sannheten kom for en dag. Det gikk ikke an å inngå noe kompromiss og dermed bære på en dyster hemmelighet.

— Er det noe jeg angrer i ettertid, så er det at jeg ikke navnga enda flere personer som brøt loven under avlivningen av selunger, sier Lindberg.

Det gikk inn på ham at Fiskeridepartementet ville hemmeligstemple rapporten, fordi inspektøren i deres øyne åpenbart hadde gått for langt i å beskrive lovbrudd og fangst i beruset tilstand. Den ble likevel i sin helhet offentliggjort i avisa «Tromsø».

Større takhøyde i Sverige

— Takhøyden viste seg å være for lav i Norge når det gjaldt ytringsfrihetens kår i en sak som dette, noe menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slo fast for noen år siden, sier han.

Odd F. Lindberg fikk god anledning til å sammenligne de rammer ytringsfriheten har i Sverige med situasjonen i Norge, da han oppholdt seg tretten år i vårt naboland. Der drev han omfattende skribentvirksomhet.

— Jeg opplevde at muligheten til å ytre seg fritt, uten konsekvenser, er større i Sverige, hevder han.

Lindberg er 62 år og har hele tiden i disse vanskelige årene hatt god støtte fra konen Marith. Det har vært helt avgjørende for å stå oppreist, for trusler og trakassering er fortsatt en del av hverdagen der han bor utenfor Fredrikstad. Han forsikrer likevel at han er ikke bitter.

Et knippe nære venner - for det meste erfarne pressefolk - har vært til god hjelp og oppmuntring i vanskelige stunder. Lindberg fremhever særlig Markus Markusson i Dagbladet, Gunne Hammarstrøm og Pål Stensaas - som regelmessig sendte mat mens familien oppholdt seg i Sverige. Det samme gjorde selfangstveteranen Arnulf Sørensen og konen Thordis. Men også den kjente ornitolog og frimerketegner Viggo Ree har vært trofast venn, forteller han.

SEMINAR I BERGEN: Odd F. Lindberg deltar i dag på seminar i Bergen om ytringsfrihetens kår, med bakgrunn i egne opplevelser som selfangstinspektør.
Bergens Tidende