På det meste hadde han 1300 mykplastbiler, i øyeblikket klarer han seg med 400. Men utvalget blir hele tiden mer eksklusivt.

På oss som ikke samler på noe spesielt, men likevel har garasjen full av alt mulig skrot vi sikkert aldri kommer til å få bruk for, virker det litt pussig å samle på gummibiler.

Men der tok vi feil.

— Det er ekstremt mange samlere av Tomte-biler, faktisk over hele verden, og vi holder kontakten over internett.

En av dem er «klovnen» Per Inge Torkelsen i Stavanger.

Richard viser oss på PC'en. Kvelden før la han ut på auksjon på QXL.no en rød Renault 5 med startpris 1 krone. Så får han se hva den kommer opp i når tiden løper ut etter 10 døgn.

Han kjøper og selger. Kjøper mest i utlandet, og selger her hjemme. Da han bygd opp samlingen la han ut en god del penger, «men nå belaster det ikke husholdningsbudsjettet lenger».

Det var det vi skjønte. Vi skulle aldri hørt på det maset om å rydde på loftet!

Anne-dukken

Renault 5 har nummer 30 i serien av småbiler Tomte-Lærdal laget, i alt besto den av 32 modeller.

Richard kjenner dem alle, i minste detalj. Men også historien bak firmaet. Den viser hvordan et mindre firma kan bygge seg opp til å bli verdenskjent.

Firmaet Åsmund S. Lærdal forlag i Stavanger kom i gang i 1940, og ga ut barnebøker, puslespill og julekort. Det er sikkert mange som har sett kortene fra 1941 med «God norsk jul», med nisser og norske flagg. Okkupantene forsto etter hvert fanteriet, og kortene ble forbudt. Også disse er i dag populære samleobjekter.

Seinere i førtiårene kom de også med treleker, men da plasten kom i 1950-årene sendte firmaet folk til USA for å lære. I dag ville vi muligens kalt det industrispionasje.

I 1958 var den første gummibilen i butikkene, en kopi av en amerikansk brannbil. Like etter ble også Anne-dukkene laget i mykgummi og fikk «ekte» hår. Da ble de enda mer populære.

Ut i hele verden

Men den helt store leketøyssuksessen ble serien med Tomte-biler, i alt 32 forskjellige modeller. 100 millioner vinylplastbiler sendte Lærdal ut i hele verden, til 110 land. De ble svært populære siden de tålte alt. Det eneste svake punktet de første årene var akslingene som rustet.

— Er samlingen din komplett?

— Jeg tror det, men er ikke helt sikker.

De 32 modellene ble nemlig laget i seks forskjellige hovedfarger. Men, og her er problemet, de seks siste modellene mangler han i oransje. Men det gjør alle andre også. Da er det lett å trekke den konklusjonen at de aldri ble laget i oransje. Firmaet i Stavanger har ingen dokumentasjon som kan løse gåten, eneste muligheten er å finne bilene.

Trenger hjelp av leserne

Men nesten like viktig som bilene er opplysninger rundt produksjonen, og han har funnet svært, svært mye. I samlingen hans om alt mulig rundt Tomte-Lærdal er også amerikanske leketøyskataloger, og en reklameplakat fra Østen.

Men selv en ekspert vet ikke alt. Som for eksempel hvorfor noen av bilene hans har et NAF-merke på panseret.

— Kanskje har de vært en premie?

Selv tipper han at NAF-bladet Motor har hatt konkurranser for barn, og delt ut småbiler som premie, men dette er bare en teori. Kanskje kan leserne hjelpe ham?

Alt tar slutt en gang. For Tomte-Lærdal ble konkurransen fra billigprodusentene i Hongkong for sterk, og i 1978 sluttet de med lekebiler.

I dag produserer firmaet førstehjelpsutstyr, og «Anne» har fått pustet nytt liv i seg som opplæringsdukke.