Det er stil i Villaveien. De gamle patrisierhus ligger i fornem blindveisro og tar på den ene siden diskret avstand fra Studentsenteret mens de på den andre myser fraværende ut over Møhlenpris´ tak.

Villaveien er, sett i forhold til andre av Bergens gater, ikke spesielt historisk. Den var, ifølge Bergen Byleksikon, opprinnelig en del av Olaf Ryes vei og fikk sitt navn i 1881. En annen kilde sier at der også var en Nordre Villavei som gikk over til Olaf Ryes vei — den biten som går på oppsiden av Museumshagen. Der ligger et stort, hvitt trehus som Røde Kors en gang eiet og som Universitetet overtok til Zoologisk institutt.

Men da UiBs eiendomsavdeling flyttet inn der i begynnelsen av 1990-årene, fikk den forandret adressen til Villaveien - som igjen er delt av Olaf Ryes vei.

Steinerskole og jordskjelv

Foto: Reuters

Universitetet gjør seg bemerket også i Villaveien mot Nygårdsparken. Der eier UiB nr. 3, 5 og 9. Det første har alltid vært bolighus. Nr. 5 — som er blitt sterkt påskegult - ble oppført i 1887 av skofabrikant John W. Scarborough og hadde etter ham forskjellige eiere før Steinerskolen flyttet inn i 1950-årene.

Universitetet overtok eiendommen i 1970. Først holdt Jordskjelvstasjonen til her, men i 1979 ble huset bygd om for Teatervitenskapelig institutt og Bergens Teatermuseum som endelig skulle få et varig sted å være. Det var da. Nå er museet pakket ned, instituttet flyttet og huset leiet ut.

Da Bergen fikk «pene» strøk

De gamle villaer er pompøse - nr. 9 ikke minst. Det er et herlig hus, tegnet av arkitekt Schak Bull for Joachim Ehrenreich Lehmkuhl og oppført i 1885. UiB kjøpte eiendommen i 1960 (for kr. 190.000 - men det var en del penger den gang), og i dag heter det Knut Fægris hus og brukes, meget passende, til representasjon. I tillegg er der møterom og to hybelleiligheter.

Foto: Reuters

Da huset skulle settes i stand, uttalte Byantikvaren at «Villaen ... representerer noe av det mest storslagne innenfor nyrenessanse-arkitekturen i Bergen.»

Villaveien er ikke spesielt historisk. Men den forteller en del av Bergens sosiale historie. Fra å være en by uten vestkant og østkant, ble Bergen i løpet av siste halvdel av 1800-tallet mer «lagdelt». Arbeiderboliger på Fjellsiden, patrisiervillaer på Kalfaret. Og i Villaveien.