Maritas mor, Ingeleiv Kolås, vil til bunns i omstendighetene omkring dødsfallet. I samråd med resten av familien krever hun full politietterforskning av hendelsesforløpet og av alle leger som var involvert i behandlingen av datteren etter det skjebnesvangre fallet i skiløypen.

— Kunne vært reddet

De vil ha svar på hvordan det kunne ha seg at en lang rekke leger undersøkte datteren etter skiskaden uten å oppdage at hun gikk rundt med en smertefull og livstruende blodpropp.

Moren mener datterens liv kunne ha vært reddet om legene hadde gjort jobben sin, men understreker at det først og fremst er helsevesenet og systemene hun vil gå i rette med, ikke enkeltpersoner.

Det er en dypt tragisk historie moren har å fortelle:

Marita var en kjernesunn og fysisk sterk jente som likte å ta småjobber ved siden av skolen. 12. mars i år var hun på jobb som medhjelper ved Voss fjellheiser i Bavallen da hun falt i slalåmløypen og slo kneet. Hun ble sendt til den kirurgiske poliklinikken ved Voss sjukehus og kom hjem på krykker. Dagen etter ble hun undersøkt av to leger ved det samme sykehuset, og det ble tatt røntgenbilder at det skadde kneet.

— Jeg var urolig allerede da, for jeg syntes turnuslegen som undersøkte Marita, virket så usikker. Jeg følte at de ikke hadde kontroll, sier Ingeleiv.

Mange leger

Etter dette var Marita gjentatte ganger tilbake på sykehuset, en lang rekke leger sjekket henne, men det ble ikke bedre, og legene fant ikke ut av det. I april ble hun sendt til undersøkelse i magnettomograf ved Bergen røntgeninstitutt. Heller ikke her fant de årsakene til Maritas knesmerter og vanskeligheter med å gå.

Etter åtte uker ga legene opp og henviste henne til fysioterapeut i hjembygden Granvin. Fortsatt var hun så dårlig at hun måtte ha smertestillende for å komme seg opp om morgenen, og hun måtte kjøres til skolen i taxi.

Mistanke om blodpropp

Det var fysioterapeuten som fikk en sterk mistanke om at det dreide seg om blodpropp, og beordret henne av gårde til legen øyeblikkelig. Moren var med under legebesøket og formidlet hva fysioterapeuten hadde sagt. Heller ikke dette legebesøket fikk alarmen til å gå. Marita ble nok en gang sendt hjem.

— I hele denne tiden hadde jeg gått rundt med en stadig økende bekymring for at det var noe alvorlig galt med datteren min. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, verken Marita eller jeg, sier Ingeleiv.

— Jeg var rett og slett redd, så redd at hver gang Marita skulle noen steder, fikk hun streng beskjed om å ringe 113 hvis noe skulle skje. Intuisjonen min og Maritas egen beskrivelse av hvordan hun hadde det, sa meg at det var noe som overhodet ikke stemte.

Kamp for livet

17. mai feiret Marita sin siste nasjonaldag sammen med familien. Onsdag 24. mai gledet hun seg til langhelg, og om kvelden gikk hun på tur sammen med en venninne, med nudler og buljong i ryggsekken. Kl. 22.00 startet en kamp på liv og død. Marita besvimte, og fikk gitt beskjed via mobiltelefon. Ambulanse var på plass i løpet av minutter. Der besvimte hun igjen, og våknet aldri mer. Moren vil blant annet ha svar på hvorfor legen, som først kom til stedet, ikke ble med i sykebilen. Åtte timers desperat innsats på akuttmottaket ved Voss sjukehus var forgjeves. Klokken 05.45 om morgenen stilnet aktiviteten. Marita ble erklært død. Et helikopter som var rekvirert for å frakte henne til Haukeland, returnerte uten henne.

Tankevekker

— Det var helt uvirkelig, sier moren. - Jeg har grått når jeg har sett slike scener på film. Nå var jeg der i virkeligheten, og kunne ikke ta det inn over meg. Jeg så på den døde jenten min og kunne bare si til de lamslåtte legene: «se så fin hun er». Jeg var så stolt av å være mammaen hennes.

Da Marita ble obdusert ved Gades institutt, viste det seg at dødsårsaken var blodpropp direkte forårsaket av kneskaden.

— Marita kommer ikke tilbake, men vi vil gjøre det vi kan for å hindre at andre skal oppleve det samme, sier Ingeleiv. - Håpet er at denne saken kan bli en vekker for helsevesenet.

Dødsfallet har satt sitt preg på hele bygdesamfunnet i Granvin. Alle kjente og satte pris på den glade, aktive og positive Marita. Da hun lå i åpen kiste på rommet sitt hjemme i to dager, var huset stappfullt til enhver tid. Ungdommer kom og gikk nesten døgnet rundt. I begravelsen var ikke bare kirken, men nesten halve kirkegården, full av mennesker. Bygdefolket har stått som en mur av støtte rundt den hardt rammede familien.

— Det har varmet og vært godt å oppleve midt oppe i det tragiske, sier Ingeleiv Kolås til BT.

SISTE BILDE: Det aller siste bildet av Marita ble tatt 17. mai, en drøy uke før hun døde. FOTO: PRIVAT.
VIL VITE ALT: Ingeleiv Kolås vil at datterens dødsfall skal bli en vekker for helsevesenet. Andre må ikke oppleve dette, sier hun.