— Dette er ytterst interessant. Vi vet ingenting om Børge Brendes rolle i denne saken, om dette har vært tema i hans samtaler med afghanske myndigheter eller ikke, om han tok med seg informasjon tilbake til justisministeren, sier Abid Raja (V) i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Utenriksminister Børge Brende (H) var 8. november i fjor på offisielt besøk i Afghanistan.

— Helhetlig bilde

— Hvis det viser seg at utenriksministeren har fått vesentlige advarsler, er dette interessant informasjon for å lage et helhetlig bilde av situasjonen, sier Raja.

— På hvilken måte er dette problematisk?

— Inntrykket vi sitter igjen med er at her var det bare å kjøre på. Men hvis afghanerne protesterte, er det også av interesse å vite om utenriksministeren var informert, sier han.

Han får støtte av KrFs Hans Fredrik Grøvan.

— Dette blir tema i høringen.

- Mer og mer alvorlig

Per Olaf Lundteigen (Sp) er også kritisk til hva som kommer frem i korrespondansen mellom norske og afghanske myndigheter.

— Denne saken blir bare mer og mer alvorlig, mener han.

— Hvorfor det?

— Hvis det viser seg at den politiske ledelsen har vært direkte involvert i spørsmålet om å øke antall returer av lengeværende barnefamilier til Afghanistan, er jo dette en annen realitet enn det som justisministeren og statsministeren startet med å si, nemlig at her hadde ikke politidirektøren oppfattet de nye styringssignalene fra den politiske ledelsen, sier Lundteigen.

Bård Vegar Solhjell (SV), saksordfører i fredagens høring, reagerer på uttalelsene fra regjeringen i denne saken.

— Det er veldig viktig at en statsråd gir det fulle og hele bildet av en sak, og at informasjonen er fullgod og korrekt. Man skal ikke bare forstå litt av en sak, men alt som er viktig for den. De mange returene, og den afghanske protesten, er åpenbart relevant for å forstå utviklingen i saken om de lengeværende asylbarna.