Det er Fylkesmannen i Hordaland som nå legger ut Lurefjorden med Lindåsosane, Korsfjorden og Ytre Hardangerfjorden til høring som marine vernesoner.

Sjøkreps: I ytre del av Hardangerfjorden finnes mye sjøkreps. foto: espen Rekdal
Espen Rekdal
PIGGHÅ: Denne pigghåen er observert i Korsfjorden.
ESPEN REKDAL
STEINKOBBE: Naturfotografen Espen Rekdal har tatt unike bilder fra livet i fjordene som nå blir foreslått vernet. Dett bildet viser en steinkobbe i tareskog i ytre del av Korsfjorden.
ESPEN REKDAL
DØDMANNSHÅND: Dette er en såkalt bløtkorall som kalles dødmannshånd. Bildet er fra Lurefjorden.
ESPEN REKDAL

— Disse områdene har det til felles at de representerer de spesielle og unike sidene ved det marine miljøet på Vestlandet, sier miljøvernsjef Kjell Kvingedal hos Fylkesmannen i Hordaland. Det er selve sjøbunnen som vernes. Lurefjorden i Nordhordland strekker seg langs kommunegrensen mellom Lindås og Radøy, og er i verdenssammenheng unik fordi den stenges inne av grunne terskler på rundt 20 meters dybde. Fjorden for øvrig er dyp. Det tar mellom to og tre år å skifte ut sjøvannet med havet utenfor, og fører til at sjøen nær fjordbunnen er oksygenfri. De spesielle forholdene er årsaken til at kronemaneten, en dypvannsmanet, dominerer hele næringskjeden og er i stand til å utkonkurrere annet liv i fjorden. Lindåsosane huser også en egen sildestamme, som lever hele sitt liv innenfor pollene.

Sjøkreps, brisling og torsk

Korsfjorden ligger mer åpent til mot Nordsjøen, og er som navnet sier, formet som et kors. Fjorden har forgreininger til Sund, Austevoll, Os og Bergen kommuner.

Korsfjorden er et av Norges mest utforskede kystområder, og inneholder et fjordbasseng med 700 meter dybde. Stupbratte undersjøiske fjellvegger er dekorerte med koraller og svamper. Det finnes også rikt dyreliv, store tareskoger og marine organismer som skal ha stor verneverdi.

Det tredje området er Ytre Hardangerfjorden, som strekker seg fra Stord til Onarheim. Fjorden inneholder en spesiell morenerygg, som igjen gjør området spesielt rikt på mange marine arter. I fjorden lever mye sjøkreps, brisling og torsk.

Fruktbare beiteområder

Rådgiver Astrid Bakke Haavik sier at en erfaring fra andre steder med fredning av marine arealer, er at sjøbunnen blir enda mer fruktbar og omgjøres til beiteområder for fisk og annet liv i hele området.

— Store deler av det økologiske system i fjordene vil ha glede av disse fredningsområdene, sier Haavik.

Det trengs blant annet i Hardangerfjorden. For eksempel var den påviste hekkebestanden i fjor kun to par makrellterner og ingen raudnebbterner. Årsaken er mangel på småfisk som den utryddingstruede fuglen lever av.

Fylkesmannen sender nå forslaget om fredning ut på høring. Siden skal verneforskrifter utformes. Disse skal ikke komme i konflikt med den private eiendomsrett eller fritidsfiske, men det blir forbud mot taretråling, opptak av skjellsand og dumping av masser.— I ytre del av Hardangerfjorden finnes flere oppdrettsanlegg. Vil det være aktuelt å forby oppdrettsanlegg som både sprer lakselus og fiskesykdommer som PD (Pankreassykdom)?

— Verneforskriftene skal ikke påvirke dagens oppdrettsanlegg, men vi forutsetter at anleggene drives på en miljømessig forsvarlig måte. Det samme vil gjelde eventuelt nye oppdrettsanlegg. Næringsvirksomhet i disse områdene vil styres av det samme lovverket som før, men vi bør alle være opptatt av at det marine livet ikke blir skadelidende, sier Stein Byrkjeland, assisterende miljøvernsjef hos Fylkesmannen.