– Vi ser på alternative varslingsmetoder, og da er mobiltelefonen en veldig aktuell kanal, bekrefter rådgiver Anne Kristine Hansen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Hun arbeider med å vurdere nye typer varsling som utnytter mobilteknologien og tar hensyn til dagens former for trusler. Varsling med sirener vil fortsatt være Sivilforsvarets hovedmetode. Men de skingrende tyfonene har vist seg å ha mindre effekt enn tidligere.

– Når folk hører sirenene som varsler flyalarm eller «viktig melding – lytt på radio» ser de på klokken. Er den 12, reagerer veldig få, sier Hansen.

En undersøkelse i år 2000 viste at kun 17 prosent reagerte på sirenealarmen. Av de var mange over 60 år.

Skal advare mot flodbølge

Flere former for telefonvarsling er prøvd ut. I år er det satt i gang et prøveprosjekt i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Der frykter geologene at en del av Åknesfjellet skal rase ut og skape en flodbølge i indre Storfjorden.

– Derfor har vi opprettet en sikkerhetssone der alle innbyggere og arbeidsplasser blir kartlagt. I tilfelle det blir aktuelt med evakuering vil alle bli oppringt og få en talemelding om hva de kan gjøre, forteller assisterende rådmann Kjell Berge i Stranda.

Han leder arbeidet med beredskap for en mulig flodbølge. Det er penger fra Statens Naturskadefond som betaler for varslingssystemet, mens teknologien leveres av firmaet Unified Messaging Systems (UMS).

Teknologidirektør Kjell Heen i UMS forteller at det vil ta ett minutt å ringe de 7-800 husstandene som er innbefattet av prosjektet i Stranda.

– Da ringer vi alle fasttelefoner og mobiler som har adresse i området. Vi registrerer hvem som svarer og kan gi folk alternativer å taste – for eksempel om de trenger hjelp, forklarer han.

Ti kroner per innbygger

Systemet har vært utprøvd av flere etater. I Oslo gjorde Brannvesenet i fjor et forsøk der de kunne ringe opp samtlige beboere i en boligblokk dersom det ble meldt om brann på adressen. Målet var mer effektiv evakuering av beboerne.

– Investeringskostnadene ved slike systemer i en større by ligger rundt regnet på ti kroner per innbygger. I tillegg kommer driftsutgifter. Prosjektet i Oslo stoppet opp blant annet fordi det ikke er enighet om hvem som skal betale, sier Heen.

I fremtiden håper UMS å kunne tilby et enda bedre, og mer kostbart, varslingssystem. Såkalt Cell Broadcast gjør det mulig å varsle alle mobiltelefoner som er innenfor en basestasjons rekkevidde, uavhengig av bosted. Det vil være en stor fordel for steder med mange tilreisende.

Uavhengig av GSM

– Dette systemet virker selv om GSM-nettet bryter sammen. Det har egne kanaler som er dedikert til slike meldinger, og de er uavhengige av operatørenes nettverk, forteller Heen.

Cell Broadcast innebærer store investeringer på basestasjoner. I tillegg må operatørenes nettverk og alle mobiltelefoner konfigureres. Med andre ord: Denne løsningen ligger et stykke frem i tid. Likevel er myndighetene interessert.

– Det er ikke satt av noen penger til dette, og det blir et diskusjonsspørsmål om det er staten eller kommunene som skal bekoste mobilvarsling. Nå ser vi på hvilke systemer som finnes tilgjengelig slik at vi kan gi råd dersom det blir aktuelt, sier Anne Kristine Hansen i DSB.

SMS-ALARM: Enten det er terror, gassutslipp, dambrudd eller flodbølge: Snart kan du få melding om slike trusler på mobiltelefonen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer å innføre teknologien som supplement til sirenevarsling.