Kjell Østerbø

— Det året kraftselskapene produserte minst strøm var det året de tjente desidert mest penger. Det skyldes at vi alle måtte betale så mye for strømmen. Den tidligere olje- og energiministeren fra Stord mener det er rimelig opplagt at kraftselskapene har altfor dårlige incentiver til å bygge ut ny kraft.

— Hvorfor skal BKK bygge ut mer kraft når de tjener mest penger med knapphet på strøm og høye priser? BKK-sjefen Atle Neteland sa til BT tidligere i år at det var mer fornuftig å styrke overføringene med nye kabler til Kontinentet, fremfor å bygge ut ny kraft i Norge. Det kan jeg forstå at Neteland og BKK mener, men industrien som lever av god tilgang på kraft, kan jo da bare pakke sammen, sier Akselsen.

I stedet for flere kabler til Kontinentet og de samme jevne høye strømprisene som resten av Europa, vil Akselsen gjøre noe aktivt for å øke kraftproduksjonen her til lands.

Pisk og gulrot

Han er åpen for ulike alternativer og vil ikke utelukke verken pisk eller gulrot overfor kraftselskapene.

— En løsning kan jo være å pålegge alle kraftprodusenter nye utbygginger som skal skje i takt med forbruksveksten. Alternativt kan vi bruke skattesystemet. Eksempelvis kan vi bedre avskrivningsreglene for nye turbiner, slik at det blir økonomisk mer interessant å bygge ut ny kapasitet, sier Olav Akselsen.

— For industrien er problemet i dag at det ikke er mulig å få langsiktige kontrakter. Alle tror jo at strømprisen kommer til å gå rett til himmels. For å bedre industrien situasjon, er det også mulig å pålegge alle som selger strøm at en viss andel av salget skal gå på langsiktige kontrakter.

Hvem betaler regningen?

Akselsen vil i utgangspunktet ikke legge seg opp i hvordan kraftprodusentene skaffer sin nye kraft. Om det er gjennom gasskraft, ny vannkraft eller modernisering av gamle anlegg.

Han understreker at det ikke er mulig å få i pose og sekk i energipolitikken. Det er ikke mulig å kombinere en optimal miljøpolitikk med lave strømpriser.

Det er en regning som skal betales. Og den er nå i ferd med å ta kvelertak på deler av industrien og til dels forbrukerne, mener leder av Næringskomiteen.

Han har mye bra å si om Syse-regjeringens energilov som skapte et fritt kraftmarked.

— Før loven kom, ble det bygd ut mer enn veksten i forbruket. Siden har det vært bygd ut så lite at vi nå er i ferd med å få et betydelige kraftunderskudd.

Russerne kommer

Akselsen viser til at presset i det nordiske kraftmarkedet nå er så stor at et selskap er etablert kun med den hensikt å skaffe billig russisk kraft inn i til Norden.

— Og her skal det være snakk om kraft fra tvilsomme atomkraftverk i en størrelsesorden som tilsvarer de tre gasskraftverkene som har fått konsesjon for bygging i Norge. Hvordan slår denne kraften ut i miljøregnskapet, spør han.

Akselsen er fullt klar over at hans utspill her blir en svært vanskelig sak for en eventuell rød-grønn regjering. Den tidligere olje- og energiministeren frykter at energipolitikken i sin helhet fort kan bli den største utfordringen for etablering av en slik regjering.

<b>KRAFTSOSIALIST: </b>Leder av Stortingets Næringskomité, Olav Akselsen (Ap) vil tvinge eller lokke kraftprodusentene til å bygge ut mer kraft.<br/>ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND