På nyttårsaften skrev Bergens Tidende om en kvinne fra Vestlandet som fødte et barn og sa fra seg omsorgen til et homofilt par hun møtte på internett.

Hun fortalte at hun likte å være gravid, og gledet seg over å kunne hjelpe et barnløst homofilt par.

— Hennes valg er moralsk rimelig. Surrogatmorens eget selvbilde øker i og med at hun hjelper paret. De får barnet de ønsker seg. Ingen skades av dette. Tvert imot, sier Kutte Jönsson.

Han har skrevet doktorgradsavhandlingen «Det forbudte moderskapet. En moralfilosofisk undersøkelse av surrogatmoderskap».

- Etterlengtede barn

I USA er surrogatmoderskap lovlig i enkelte delstater, og kvinner kan ta betalt for tjenesten. I Europa og Norden er det mer uvanlig. Men Storbritannia skiller seg ut med å tillate såkalte altruistiske surrogatmoderskap - motivert av nestekjærlighet og uten betaling.

— De fleste surrogatmødre gjør det av altruistiske grunner. De vil ganske enkelt bidra til at personer, som ellers ikke kan få barn, skal få stifte familie.

Å hjelpe nære slektninger eller venner er et viktig motiv. Andre fellestrekk er at surrogatmødre har barn fra før, har hatt enkle fødsler og ellers trives med å gå gravid.

— Enkelte surrogatmødre sier de føler seg som fullkomne kvinner når de er gravide, sier Jönsson.

— Hvordan går det med barna?

— Det er ikke gjort noen omfattende oppfølging av surrogatbarn, men jeg kan vise til én undersøkelse fra Storbritannia. I følge denne var surrogatbarns velferd ikke annerledes enn hos andre barn. Tvert imot viste det seg at foreldre til surrogatbarn hadde et større engasjement for sine unger. Disse barna er jo virkelig etterlengtet.

Utnyttelse av fattige

— Og surrogatmødrene?

— De er som regel meget fornøyd med valget. Dette kan selvsagt være en konstruksjon for å forsvare sitt drastiske og kontroversielle valg. Men i de undersøkelser jeg har lest, fremhever surrogatmødrene gleden over å gi andre mennesker muligheten til å bli en familie.

Jönsson mener det er feil å nekte kvinner å ta betalt for arbeidet de utfører som surrogatmødre. Det hindrer nemlig kvinner i å ha råderett over egen kropp. Han ser likevel med skepsis på en stadig økende reproduksjonsturisme.

I India kan man nå leie en livmor til en brøkdel av prisen på en surrogatmor i USA koster. En klinikk i India operer med priser helt ned i 5000 dollar.

— Det er mildt sagt problematisk når det blir snakk om rike mennesker som utnytter kvinner i fattige land. Men dette er snarere et problem som henger sammen med det økonomisk-politiske system. Et forbud mot surrogatmoderskap kan aldri bli et middel i kampen mot globale sosiale og økonomiske urettferdigheter.