— Hvor raskt kan de komme inn i IL Gneist?

— Kan de ikke få skikkelige boliger når de først kommer?

— Dere må spørre næringslivet om de kan gi dem arbeid!

— Får de informasjon om hvordan de kommer seg til butikken?

Et av målene med folkemøtet på Skranevatnet skole var å fjerne fordommer mot asylsøkerne, ifølge Stig Hammersland, bydelsstyreleder i Ytrebygda. Men det ble lite snakk om fordommer og frykt, og mye snakk om hvordan nærmiljøet kunne ta de 90 nye innbyggerne best mulig imot.

Les også: Asylmøte i kok

På plass om to uker

Antallet asylsøkere til Norge har tredoblet seg siden i fjor, og vil trolig ende på rundt 15.000. UDI har måttet øke mottakskapasiteten med 7000 plasser, og UDI Vest har fått i oppdrag å finne 700 av disse plassene. Det mangler fortsatt 5000 mottaksplasser.

29. september kommer de første asylsøkerne som skal på i mottaket i Ytrebygda. 45 personer skal bo på Lønningen, og resten skal etter planen plasserer rundt om i leiligheter i Ytrebygda og Fana. I løpet av en uke forventer Lopex Mottak AS, som skal drifte mottaket, at alle de 90 asylsøkerne er på plass.

— Da det ble kjent at det blir mottak her, fikk vi mange telefoner og e-poster fra folk som var redde og skeptiske, sier Hammersland. Det er viktig å angripe dette i forkant, derfor arrangerer vi et slikt informasjonsmøte. Vi har noen myter å stikke hull på, sier han.

Men ikke alle som kontaktet bydelsstyret var redde.

— Vi har også fått mange henvendelser fra privatpersoner som har tatt kontakt for få å vite hva de kan bidra med for å ta dem imot best mulig, sier Hammersland.

Vil treffe dem

— Håper det ikke blir en opphisset stemning, sier bydelsstyrelederen idet han går for å åpne møtet, hvor representanter fra UDI, politiet, Lopex Mottak og Idrettsrådet sitter klare for å svare på spørsmål fra salen.

Men stemningen bærer ikke preg av opphisselse.

— Vi er veldig spente på hvem som kommer, de blir jo naboer og potensielle landsmenn. Er det ikke mulig å legge til rette for at vi kan møtes, spørres det fra salen.

— Jeg er for asylmottak, men vi må jobbe for at disse skal få det godt. Det bekymrer meg at 45 mennesker skal bo på et sted med så trange rom, sies det fra salen.

En annen oppfordrer til å bli kjent med de nye innbyggerne.

— Vi må møte dem med åpenhet og prøve å gjøre noe for dem. Vi kan få venner for livet!

På desperat jakt

Innen 1. november må Lopex Mottak ha funnet 25 leilighetsplasser.

— Vi er på desperat jakt etter flere leiligheter. Jo flere leiligheter, jo bedre mottak kan vi drive. Ved å bo i nabomiljøet, introduseres barn og foreldre med samfunnet utrolig fort, sier mottaksleder Kåre Antonsen, som i åtte år har ledet asylmottaket i Flora.

Han håper folkemøtet ga innbyggerne i Ytrebygda et mer virkelighetsnært bilde av asylsøkere.

— Jeg har hatt 2500 flyktninger innom mottaket i Flora i løpet av åtte år. På den tiden oppsto det tre straffesaker. Det er ikke mye. Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen media gir av livet i asylmottak.

Antonsen gleder seg over responsen fra innbyggerne i Ytrebygda.

— Jeg er overrasket over hvor positivt vi ble tatt imot da vi kom hit. Vi fikk en fantastisk varm velkomst.

Berit Bachen Dahle, en av de nærmeste naboene til mottaket på Lønningen, er fornøyd etter møtet.

— Dette var veldig bra. Vi fikk informasjon vi ikke har fått tidligere. Selv er jeg opptatt av at de blir aktiviserte. Ut ifra møtet virker det som om folk her er opptatt av at de skal tas godt imot, sier hun.

Hvordan bør Norge ta imot asylsøkerne? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Deisz Ørjan
Deisz Ørjan