– Helt sykt, sukker politioverbetjent Wenche Helle. Vi står inne imellom noen busker i Byparken. Under oss er folk på vei ned i undergangen til Bystasjonen. Her ligger telys, sølvpapir, et par gule plastflasker med sitronsaft, et tomt brett med sovetabletter og et titall sprøyter strødd utover. Alt er rekvisitter fra triste liv i nedoverbakke.

Til og med en dyne og et par puter.

Under en busk sitter en mann på huk.

– Går det bra? spør Helle.

– Håper det, svarer han.

Les også dagens kronikk i Bergens Tidende: Vi trenger en ny narkotikapolitikk!

Les også: Narkoens fristad og si din mening

Advarer selgere

Etter at skoleferien startet er faren for nyrekruttering av unge større, ifølge politiet. Mens skoleungdom har to måneders ferie, må foreldre flest nøye seg med tre-fire uker. Derfor blir det så som så med oppsikten med avkommet.

– En del ungdommer fra bydelene og omegnskommunene kommer til sentrum. Noen av disse trekker mot narkomiljøene, sier Rune Solbakken, stasjonssjef ved Sentrum politistasjon.

Bergenspolitiet anser å demme opp for rekruttering av ungdom som noe av det viktigste arbeidet mot narkomiljøet. Politiet bebuder derfor flere synlige patruljer, mer spaning og kanskje også noen uroaksjoner i sommer. Mål: Ungdom og brukere som selger til dem.

– Narkomane blir ikke vernet dersom de selger til ungdom. Det kan de være sikker på, advarer Solbakken.

– Vi ringer foreldrene

Vi fortsetter vandringen på stripen mellom Byparken, Bystasjonen og Nygårdsparken. Helle er leder for ungdomsseksjonen ved Sentrum politistasjon og har snakket mye med ungdom i risikosonen. Med erfarne øynene leter hun opp stadig nye spor etter rusede mennesker.

– Bak muren der ligger det sikkert noe, sier hun og peker inn i en bakgård vis-à-vis Grieghallen. Helle pirker borti en sprøyte uten spiss med skotuppen. Her ligger også tomme brett med Sobril og Valium.

Vi fortsetter forbi Coop Mega og går oppover bakken mot parken.

Et av virkemidlene politiet har er å ringe foreldrene. «Trusselen» faller ikke alltid i god jord. Ifølge politiet tar noen til tårer og utbryter dramatisk at politiet «ødelegger livet deres». Andre er tilsynelatende likegyldige. Noen spør til og med om politiet ikke «vet hvem min far er?» Svaret kan være alt fra en gammel narkis til et kjent navn høyt på strå. Eller til og med en politimann.

– Terskelen vår for å ringe er veldig lav. De trenger ikke ha brukt narkotika en gang. I snitt kontakter vi vel ca. to foreldrepar hver fredag, sier Helle.

– Kynikerne selger til alle

Vi passerer inn porten til Nygårdsparken. Flere titall mennesker, fra slutten av tenårene til 40-50-årene, sitter, står eller ligger på gresset. Noen virker utslått, andre ser nesten streite ut. Men ingen under 18 er å se.

– Det er mange nye tryner her hver eneste dag. I går var det en hel haug jenter her. Sikkert ikke mer enn 14-15-16 år, sier Jarle.

Helle mener at også erfarne junkier har et ansvar for disse ungdommene.

– Dere har en vanvittig viktig rolle, sier hun. Politiet har en sterk oppfordring til dem: Ikke selg til ungdom. Fortell dem heller hvor jævlig livet er blitt og jag dem deretter ut porten.

Ingen protesterer. Tvert imot.

– Ungdommer blir kjeppjaget. Får ikke kjøpe noe av meg, sier en svarthåret mann rundt de 30 med overbevisning.

– Men du har jo kynikerne. De selger til alle.

EN HAUG JENTER: ¿ Det er mange nye tryner her hver eneste dag. I går var det en hel haug jenter her. Sikkert ikke mer enn 14-15-16 år, sier Jarle (til venstre). Politioverbetjent Wenche Helle mener parkfolket har et medansvar for å stoppe ungdommer i å kjøpe dop.
Valde, Vegar