• Utvidet bruk av DNA-registrering vil ha stor betydning for at politiet skal komme i forkant av organisert vinningskriminalitet, sier justisminister Knut Storberget.

Justisministeren har varslet at han i løpet av året vil fremme et lovforslag som skal gi politiet utvidede muligheter til å registrere DNA. Allerede har det vært debatt om hva terskelen skal være for å bli registrert, men Storberget er ikke i tvil om at økt registrering vil gi resultater.

— Å utvide DNA-registeret vil særlig ha betydning for arbeidet mot organisert kriminalitet, sier Storberget (Ap) til BT.

Samtidig understreker justisministeren nødvendigheten av internasjonalt samarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet på norsk jord.

— Det blir bare viktigere og viktigere. Informasjonsutvekslingen og samarbeidet vi har i Schengen og Europol blir avgjørende viktig. Vi klarer ikke å oppklare avansert internasjonal kriminalitet som er godt organisert hvis vi ikke samarbeider med andre land, sier Storberget, og tilføyer:

— Jeg tror vi går en fremtid i møte hvor vi er nødt til å samarbeide mye tettere, og blant annet se på muligheten for å etablere felles institusjoner i større grad. Da er Schengen-samarbeidet en god start.

- En kjempeutfordring

Storberget brukte mye tid på å snakke om Schengen, da han i Oslo i går presenterte utfordringene politiet i Norge står overfor.

Når justisministeren mandag leder sitt første ministermøte i Schengen-samarbeidet i Brussel, står utvidelsen av en internasjonal database over kriminelle (SIS) høyt på dagsordenen.

— Vi er ikke i havn ennå for å få på plass utvidelsen av dette informasjonssystemet. Det er først og fremst uavklart hva som skal registreres, muligheten for de enkelte land til reservere seg, hvem som skal ha adgang til SIS, og ikke minst hvor omfattende registreringen skal være, sier Storberget.

I databasen SIS registreres informasjon om ettersøkte kriminelle, og utenlandske statsborgere som skal nektes innreise i Schengen-området.

— Vi er opptatt av å ha to tanker i hodet på en gang: Ivareta personvernet, og samtidig sette politiet i stand til å drive effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det skal vi få til, sier Storberget.

— Hva vil du gjøre med organiserte utenlandske kriminelle grupper som operer i Norge?

— Det er en kjempeutfordring. Særlig I Hordaland har man satt et godt søkelys på dette nå. Det dreier seg ikke bare om å satse på mer politiressurser, men også diskutere hvordan politiet skal samhandle og bruke de ressursene man har bedre. Der tror jeg vi har mye igjen, sier Storberget.

- Skal sone i hjemlandet

Når politi og påtalemyndighet klarer å avsløre utenlandske kriminelle og få dem dømt, vil justisministeren at de raskt skal bli sendt tilbake til hjemlandet.

I dag soner mange utenlandske statsborgere straffen sin i Norge, og soner bare syv tolvtedeler av straffen før de blir vist ut av landet. Vel tilbake i hjemlandet er de da frie menn.

— Min intensjon er at man skal sone den straffen man er idømt i hjemlandet, så sant det er forsvarlig, sier Storberget.

— Hva skal til for å få flere utenlandske statsborgere overført til soning i hjemlandet?

— Vi har mange avtaler nå som gir grunnlag for at man kan sone i hjemlandet, men vi må gjøre de mer effektive, sier Storberget.

EU jobber nå med en felles avtale om straffegjennomføring, men denne avtalen gjelder i utgangspunktet bare EU-land.

— Jeg jobber for at Norge skal bli tilsluttet denne avtalen, slik at det skal bli lettere å overføre domfelte, sier Storberget.

Johannessen, Sara