— Det er ikke mye penger. Det en lavere sum enn det bystyret brukte til å sponse byggesaksgebyrene i 2006, sier Kjersti Toppe (Sp).

Sammen med partiets fylkesleder Sigrid Brattabø Handegard ønsker hun at Bergen og Hordaland skal bli først ute i Norge med å tilby skolefrokost.

De ser for seg en modell tilsvarende den Garnes videregående skole har. Der får elevene skolefrokost mot en frivillig egenbetaling på 450 kroner i året. Da får de hver dag klokken 09.15 ferdig påsmurte brødskiver i klasserommet, sammen med frukt og melk.

— Det er utrolig at vi kan servere så flott mat så enkelt. Vi ser det igjen i elever som er rolige og konsentrerte, sier rektor Aud Åsne Kvamme.

15 kroner dagen

På Garnes utgjør kostnadene maks 15 kroner dagen per elev. Da har de et lite kjøkken med to deltidsansatte som smører mat. Elevene henter selv maten, som serveres på servietter. Melken drikkes av kartongen.

Hvis man bruker tilsvarende på alle de 8622 ungdomsskoleelevene i Bergen, blir kostnaden på 22-23 millioner kroner i året. Riktignok får Garnes noe private sponsormidler, men på den andre siden har regjeringen lovet gratis skolefrukt over statsbudsjettet. Da tror Toppe totalprisen vil ende på under 20 millioner, kanskje ned mot 18 millioner kroner.

— Vi mener at «Garnesmodellen» uten vanskeligheter raskt kan innføres på andre skoler i Bergen kommune og på flere videregående skoler i fylket, sier Toppe og Handegard.

- Trenger statlig støtte

BT skrev i går om Tunes skule i Arna, som har innført forbud mot snop, lett tilgang til sunn mat og vann og aktive friminutt for å hindre overvektige og ukonsentrerte elever.

— Samtidig som en innfører tilbud om skolefrokost på ungdomsskolene, er det naturlig at en også får skolene til å innføre tiltak som på Tunes, sier Toppe.

Hun mener det er viktigst å begynne med ungdomsskoleelevene.

— Det er i den alderen de slutter å spise frokost. Dette kan jeg si ut fra egen erfaring, sier seksbarnsmoren.

Oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit (V) har ingenting imot at skolene setter i gang skolematprosjekt à la Arna-skolene Garnes og Tunes.

— Men hvis det skal skje i fullskala må staten gå inn med penger. Vi har ikke ressurser til å finansiere et slikt prosjekt, sier Tveit.

Faglig innhold fremfor mat

Han peker på at investeringskostnadene blir store. Mange skoler har ikke elevkantine eller kjøkkenutstyr i dag. Helsevernregler krever kjøle- og fryseskap, oppvaskmaskiner og liknende. Dessuten vil Tveit prioritere det faglige innholdet i skolen fremfor maten.

— Nå er vår førsteprioritet å få økt rammetimetallet, slik at elevene får mer undervisning. Det vil koste penger, og alle økte ressurser blir brukt til det.

Han oppfordrer skoler til å søke om midler fra de forsøksordningene som staten har satt i gang, og å tilby elevene frukt- og melkeordninger.

Bergens Tidende