BTV fortalte i går at Kultur— og kirkedepartementet nekter kirkevergen i Radøy, Meinert Helland, å lage mindre graver enn det som er lovbestemt. Gravferdsloven fra 1997 krever at det settes av tre meter i lengden og 1,5 meter i bredden per grav. Kirkevergen i Radøy mener 2,6 meter ganger 1,3 meter er tilstrekkelig.

— Dagens krav er sløsing med både areal, jord og kommunale ressurser, sier Helland til BTV. Helland har på egen hånd regnet på mulige besparelser ved å gjøre gravene mindre. Regnestykket viser at Radøy kommune, hvis de får dispensasjon fra størrelseskravet, kan spare nesten to millioner kroner på to nyanlagte gravfelt.

— Flere graver per kvadratmeter betyr mindre behov for å kjøpe og så opparbeide nye gravtomter. Enkelt sagt vil snittprisen per gravplass gå ned. Dessuten blir det mindre utgifter til vedlikehold, framholder kirkevergen i den lille øykommunen utenfor Bergen. Men departementet avviser ønsket fra Radøy kommune. I avslaget derfra pekes det blant annet på at kistene i gjennomsnitt har blitt større - og at nye regler for avstiving av graver krever bedre plass. Helland er uenig:

— Det er ingen praktiske grunner til å holde fast på dagens størrelseskrav. Når vi søker om å få gå ned til 2,6 ganger 1,3 meter, mener vi den størrelsen er rikelig. Nasjonalt snakker vi om mulige besparelser på flere hundre millioner kroner, hevder han. Avslaget fra departementet gjør imidlertid ikke at Radøy kommune gir opp. Etter at lokalavisen Nordhordland skrev om kirkevergens gravutspill, har lokalpolitikerne engasjert seg sterkt. Nå vil saken om gravstørrelser bli tatt opp både gjennom regionrådet, Kommunenes Sentralforbund og andre politiske kanaler.

— Jeg har allerede nevnt saken for miljøvernminister Knut Arild Hareide og vår mann på Stortinget, sier Grethe Lunde (KrF), formannskapsmedlem i Radøy.

KrF-politikeren håper at fullt politisk trykk på saken fører til at departemenet snur.

Det litt merkelige er at kravet til gravstørrelse helt fram til 1997 var mindre enn det Radøy kommune nå ber om. I gravferdsloven som gjaldt fra 1897 til 1997, var kravet 1,2 ganger 2,4 meter per grav.

— Jeg kan ikke se at gravplasser fra denne perioden er verken stygge eller uframkommelige. Ingenting tilsier å sette av så mye plass som loven krever i dag, avslutter Radøys kirkeverge Meinert Helland.

- SLØSING: Kirkevergen i Radøy mener dagens gravferdslov innebærer sløsing med areal, jord og kommunale ressurser. Men han får ikke lov å lage mindre graver enn det loven krever.
BTV