Fremgangen innen bioteknologi gjør muligheten for presis diagnostisering og behandling langt større. Det åpner for det fagfolk kaller personlig skreddersydd medisin.

Leger og forskere kan samle store mengder data, som de med ny teknologi kan undersøke alle de genetiske variantene til et menneske i én prøve.

– Det vil være til hjelp for å gi mest mulig riktig behandling, enten det er snakk om dosering av medisin eller hvilken type medisin som skal gis. Informasjonen vi får kan også brukes til forebygging av sykdom, sier Torunn Fiskerstrand.

På full vei inn

Fiskerstrand er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved UiB. På Haukeland Universitetssykehus har hun og kollegene testet metodene.

– Teknikken er utrolig effektiv, og veldig kostnadsbesparende. Med tradisjonell teknologi ville vi kanskje brukt 100 000 kroner på en slik test, men nå kan vi teste alle genene på en gang for 7000 kroner.

Fiskerstrand er overbevist om at teknologien vil få stor betydning for medisinsk behandling innen kort tid.

– I fremtiden tror jeg teknologien vil bli det viktigste verktøyet innen genetisk analyse. Per i dag er det ikke så veldig mye som kan leses ut av en persons DNA, men det vil kunne endre seg, sier hun.

Hva vil vi vite?

Fiskerstrand er også leder i Norsk forening for medisinsk genetikk, i tillegg til å være medlem i Bioteknologinemnda. Sammen med Norsk selskap for humangenetikk arrangerer de neste uke en konferanse om temaet i Oslo.

Hensikten med konferansen er blant annet å diskutere de etiske problemstillingene teknologien reiser. De er det mange av.

– Utfordringen er hva vi vil vite, og hva vi ikke vil vite, om det som ligger i vårt arvemateriale. Vi kan komme over genvarianter hos personer som viser høy risiko for sykdommer de kan få senere i livet. Men det er ikke sikkert de vil få disse sykdommene, sier hun.

– Vi får overskuddsinformasjon. Den som "eier" sitt DNA må ha råderett over hvilken informasjon som skal hentes ut.

I teorien kan også teknologien brukes til å teste befruktede egg, før det bestemmes om disse skal settes inn i livmoren. Det er en problemstilling som har skapt mye debatt tidligere.

– Kan vi finne ut alt?

Derfor, mener Olaug Rødningen, er det viktig med klare regler for hva som er lov. Rødningen er nestleder i Norsk selskap for humangenetikk, i tillegg til å arbeide ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo Universitetssykehus.

– Vi må finne ut hvordan vi skal bruke teknologien, slik at det ikke går ut over de etiske grensene. Det må komme noen nye lover. Teknologien er her, men vi begynner i det små, sier hun.

Det er imidlertid mulig å tilpasse bruken etter de etiske problemene.

– Vi kan velge ut hva vi vil se på i genmaterialet. Enten kan vi se på alt, eller så kan vi se på gener som bare henger sammen med kreft eller andre kjente sykdommer.

Uansett vil hver enkelt pasient bli nødt til å ta stilling til hvor mye informasjon de ønsker.

– Folk må tenke over hva de vil vite. I teorien kan vi finne ut alt, sier Olaug Rødningen.

presis diagnostisering: Fremgangen innen bioteknologi gjør muligheten for presis diagnostisering og behandling langt større. - Informasjonen vi får kan også brukes til forebygging av sykdom, sier Torunn Fiskerstrand, her sammen med kollegene Per Knappskog (til v.) og Nils Hovdenak.
EIRIK BREKKE