Det handler om det såkalte innbyggerinitiativ, en nyordning som kom for to år siden. Paragraf 39a i kommuneloven sier at 300 underskrifter er alt som skal til for å fremme en sak for kommunestyret.

At de fleste saker blir stanset av formalia, er en annen historie.

Flertallet i bystyret ber nå departementet heve kravet til antall underskrifter bak et initiativ. I loven står det at kravet er enten to prosent av innbyggerne eller 300 underskrifter.

Opp med antallet

I Bergen er dette blitt fortolket som at 300 underskrifter er tilstrekkelig.

— Dersom 2 prosent av innbyggerne faktisk er ment å være utgangspunktet, må det angitte minimumsantallet økes, heter det i innstillingen fra det utvidede forretningsutvalget.

Saken skal opp i bystyret i dag.

RVs Stine Akre og Sps Kjersti Toppe advarer mot en innskjerping i retning av det strengeste kravet i loven.

— Hvis kravet om to prosent av innbyggerne skal legges til grunn, betyr det at et innbyggerinitiativ i Bergen vil kreve over 5000 underskrifter. Det er i praksis umulig, påpeker Kjersti Toppe.

Kampen mot Clear Channel samlet for eksempel 3420 underskrifter.

— Selv en moderat heving av minimumstallet til 400-500 underskrifter vil ha store konsekvenser i mindre kommuner enn Bergen, mener Stine Akre.

Ikke så gyllen likevel

«Aksjonistenes nye gylne paragraf» skrev BT da innbyggerinitiativet kom i 2004.

To års erfaring med nyordningen viser at glansen er i ferd med å falme.

Det første året, da ordningen var gild og ny, ble det fremmet hele syv innbyggerinitiativ.

Det aller første som handlet om nei til riving av Jonsvollskvartalet, endte som sak i bystyret.

Også et innbyggerinitiativ om å opprettholde helsestasjonen i Morvik nådde bystyret.

I år har initiativlysten dabbet av. Bare to saker er fremmet. Til gjengjeld har begge nådd bystyret. Et av dem, som handlet om Apeltunveien, ble endatil godtatt av bystyret.

Av totalt ni innbyggerinitiativ er fem avvist på formelt grunnlag. Loven sier nemlig at nyordningen ikke kan brukes i omkamp på saker som har vært drøftet i bystyret de siste fire år.

Avvist som omkamp

I Bergen er dette blitt tolket strengt. Alle saker som er berørt av bystyret er derfor avvist på omkamp-bestemmelsen. Dette har vært strengere enn lovens bokstav, som sier at saker som har vært oppe som innbygger-initiativ skulle avvises.

RV har klaget praksisen inn til fylkesmannen, uten å nå frem.

Her vil departementet skjerpe loven i retning av praksis i Bergen.

Også dette er Stine Akre skeptisk til:

— Ordningen mister helt sin verdi hvis det skal være så enkelt å avvise initiativ. Da vil det være nok for et parti å hindre et innbyggerinitiativ i en sak ved å nevne saken i et vedtak, argumenterer hun.

— Når praksis viser at innbyggerinitiativet i stor grad er å kaste folk blår i øynene, hvorfor da slåss for det?

— Det har tross alt en stor verdi å få satt ting på dagsordenen. Selv om man blir nedstemt, er det en mulighet til å få en debatt og komme i mediene. I mange saker kan det bli starten på en prosess, mener Stine Akre og Kjersti Toppe.

AVVIST: Richard Tuft og Per Ingebrigtsen samlet underskrifter mot bybanen, men fikk aldri saken reist i bystyret.ARKIVFOTO: ÅSANE TIDENDE