Vi tok en tur til Gamle Bergen i går og smakte på tilbudet de prøver å få i stand. I år er det andre gangen de gjør et slikt «julemarked», så de er allerede godt i gang med den nye tradisjonen. I fjor var de utendørs, i år har de flyttet aktivitetene inn, og det var nok fornuftig, selv om det var nesten like kaldt inne som ute, i hvert fall i de husene som ikke er oppvarmet. Og det er det nesten ingen som er.

Men det var bedehuset, her var det godt og varmt, og her hadde elevene ved Ny Krohnborg skole sin interrnasjonale kafé oppe på galleriet. Salget gikk strykende.

Kaker og gode saker

— Hva er internasjonalt her?

— Det er rettene forteller Lillian Heggernes fra 9b.

Hun har laget sandkaker, flott innpakket. Selv om de så fristende ut smakte vi ikke, for slike har vi spist før. Vietnamesiske vårruller har vi derimot aldri hørt om, derfor prøvde vi vårrullene til Linn Lygren i 9a. Og vi bare sier det: De kan hun trygt servere selv om det er nesten jul og ennå en stund til våren.

På NyKrohnborg har de mange nasjonaliteter, og i de tre niendeklassene har de også elever fra flere land og verdensdeler. Derfor har de laget forskjellige retter fra alle disse landene, og på bordet disket de opp med mange fristende kaker og småretter.

Alle de 44 elevene har deltatt på hver sin måte.

— Om det er gøy? Ja, veldig svarer Lillian. I flere uker har hun og medelevene hennes jobbet med denne prosjektoppgaven sammen med lærerne Line Aarbakke og Monica Langeland. Prosjektet ble avsluttet med baking, og forhåpentlig har de nok til i dag også.

Vi prøver så godt vi kan!

  • Vi er blitt en del av paraplyorganisasjonen Bergen bymuseum, forteller Astrid Strømsnes som er prosjektansvarlig for «Jul i Gamle Bergen».

— Det gir oss litt flere ressurser så vi kan lage til litt mer enn vi hadde i fjor.

Hun har åpnet flere av husene til forskjellige aktiviteter. I bedehuset var det klipp og lim for ungene, i møllen eventyrstund og baking i går, i dag er det dukketeater og baking, forteller Astrid.

— Dette er nytt for oss, så vi har ikke så veldig mye rutine i å arrangere slikt ennå.

Men det går seg til for den som står på. Det kom etter hvert godt med folk. Mange følte sikkert det var hyggelig med en avveksling til kav og mas.

Vi besøkte i hvert fall mange hyggelige «produsenter» som hadde strikket, sydd, dreiet og så videre.

Som Tordis Lunde og Signy Lygre i urmakerhuset. De frøs og hadde pakket seg inn nesten som to teddybamser. Kanskje føltes tiden litt lang med alle de gamle klokkene som sto der helt musestille..

— Vi må gå ut for å varme oss, ler Signy.

Ute var det syv grader.

Men det kom mange koselige folk innom, og det varmet. De to hadde laget julekort og andre kort, smykker, vanlig strikk og tovet strikk, og brodert og kanskje enda noe annet. Men noen profesjonelle selgere var de nok ikke.

— Vi har bare laget sånne ting som mange andre også lager, og sikkert finere enn oss, sier de to greie damene beskjedent.

Vi syntes det var mye fint, og foreslo et markedsføringskurs. Det var rett før vi ble ansatt som innropere, men da stakk fotografen lynraskt ut døren.

De fem damene som kaller seg for «Sypigerne» frøs ikke fullt så mye, for de hadde smart nok installert seg med guiltevarene sine i kjellerverkstedet til blikkenslageren, og der inne var det varmekabler under steinhellene.

Musestopperkanten

Birger Eide bor i Indre Arna, men kommer fra Osterøy. Han dreier treskåler, fat og andre flotte ting.

Han traff vi ikke på, for han hadde tatt seg en tur ut, men sønnen fortalte at faren var pensjonist og hadde vært metalldreier på motorfabrikken på Hordvikneset. Det var ikke vanskelig å se, for de flotte oldervedskålene og furuskålene var nesten tynne som papir og omtrent vektløse. Flatbrødfatet med musekant syntes vi var veldig artig. Det var en oppfinnelse fra den gangen musene gjorde som de ville på Osterøy. Men det var før, det.

Nå er det bare rottene som gjør som de vil, noen steder i hvert fall. Og da tenker vi ikke på Osterøy

Vi vet ikke om Nina Roer på Bruvik alltid gjør som hun vil, men hun har i hvert fall plukket «vill hvitløk» som hun har lagt på glass. Da heter det «Ramsløk fra Osterøy» og kan smøres som krydder på kjøttet.

Hun satt i bakerens hus sammen med en annen bakerdame, og pynten i vinduene hadde ungene i Solheim kirkes barnehage laget. I andre vinduer hadde barn fra Eidsvåg barnehage og Biskopshavn barnehage pyntet. Riktig vakkert var det.

Og julearrangementsmarkedsfesten på gamle Bergen fortsetter i dag. Åpner klokken 12, stenger klokken fire. Forhåpentlig uten regn, sånn som i går.

Knut Egil Wang
Knut Egil Wang
Knut Egil Wang