— Det ville være interessant å se utviklingen, om situasjonen har forandret seg eller ikke, sier professor Lucy Robertson ved Norges veterinærhøgskole til Bergens Tidende.

I BT i går sa doktorgradskandidat Kurt Hanevik at personer som utredes langvarige mageplager må sjekkes ut for Giardia. Bergensere kan gå rundt med Giardia i tarmene uten å vite det, og tro at mageplagene skyldes irritabel tarm med ukjent årsak.

Giardia også før utbruddet

Lucy Robinson var sentral i oppklaringen av sykdomsutbruddet, og har et samarbeid med forskergruppen Bergen Giardia Research Group.

Måneder før utbruddet i Bergen, testet hun og andre forskere 40 kloakkrenseanlegg over hele landet for Giardia. Hun deltok også i gruppen som sjekket fire renseanlegg i Bergen i 2006. Forskerne oppdaget Giardia-cyster i 93 prosent av prøvene i 2004. Allerede da markerte Bergen seg med høyere Giardia-forekomst i kloakken enn resten av landet, opplyser Robertson. Men med den snillere A-varianten av Giardia lamblia. Det var den ilske B-varianten som gjorde så mange bergensere syke.

— Hvorfor var det flere i Bergen?

— Det vet vi ikke. Vi spekulerte i om folk hadde vært utsatt i Giardia i drikkevannet også da. Ettersom det ikke var mange hos lege på det tidspunktet, lurte vi på om bergenserne kanskje var immune mot Giardia lamblia A. Men dette vet vi ikke, understreker hun.

— Kan Giardia A ha endret seg til den sintere Giardia B?

— Nei, det er veldig usannsynlig at de forandrer seg så mye på så kort tid. Det er mer trolig at en ny variant kom inn til Bergen utenfra.

— Når Giardia sirkulerer i befolkningen, betyr det at folk også smitter hverandre?

— Ettersom Giardia-cyster er smittsomme i avføringen, kan smitte skje ganske lett fra person til person, særlig for mennesker som er utsatt for avføring, som for eksempel ved bleieskift. Nesten alt kan fungere som kjøretøy for infeksjonen, ikke bare drikkevann, men mat, svømmebasseng, osv. God hygiene er et godt tiltak mot infeksjon, sier Robertson.

Sirkulerer i folket

Da det ble tatt stikkprøver av hele landet i 2004, var det Holen renseanlegg som ble sjekket i Bergen.

I 2006 ble anleggene i Holen, Ytre Sandviken, Kvernevik og Knappen sjekket fire ganger i løpet av syv måneder. Holen hadde mest. På den første testen i februar hadde Holen doblet antall cyster i forhold til før utbruddet i 2004: Det var nesten 9000 cyster pr. liter, og forskerne anslo at 60 av 100.000 av toalettbrukerne hadde Giardia i tarmene. Mengden gikk betydelig ned i september.

— Når vi finner Giardia i kloakk, betyr det at noen som er koblet til renseanleggene har Giardia. Det er imidlertid flere faktorer, blant annet regnvær og tidspunkt for prøvetaking, som påvirker hvor mye Giardia slike tester fanger opp, fastslår Robertson.

Forskerne mener at 2006-tallene på Giardia-cyster fra bergenske tarmer var "før-ubruddstatus", og tror Giardia sirkulerer i befolkningen.

— Har du planer om å ta flere prøver fra kloakken i Bergen?

— Ja, hvis noen er interessert i å betale kostnadene. Slike analyser er dyre, de koster noen hundre kroner pr. prøve, og det må tas mange prøver.