Utne Hatlevik er nestleder i Komité for helse og sosial i Bergen, og mener kommunen ikke kjenner til det faktiske behovet for kommunale boliger.

— Dette har vi tatt opp i komiteen gjentatte ganger, og bedt om en oversikt av det reelle behovet for slike boliger. Vi har blant annet fått høre at psykisk utviklingshemmede ikke får avslag, men blir satt på venting. Da registreres de ikke som boligsøkere, og en får ikke oversikt over det reelle behovet, sier han.

- Er ikke interessert

Men oversikten over antall søkere har latt vente på seg.

— Byrådet har ikke klart å lage en samlet oversikt. Flertallet i bystyret mener dette ikke er nødvendig og er derfor ikke interessert i en slik oversikt, sier Utne Hatlevik.

BT skrev i går at ingen andre storbyer enn Bergen avslår flere søknader om kommunalt disponerte boliger.

— Det er en helt klar dom over byrådets evne til å skaffe kommunale boliger, sier nestlederen.

Byombudets årsrapport viser at mange står årevis i kø, og opplever at de ikke rykker frem i køen.

— Dagens situasjon er under enhver kritikk. Barnefamilier kan ikke vente lenge på bolig. Personer med rus- og psykiatriproblemer står også gjerne i ett til to år i kø. Skal de klare å komme seg ut av rusavhengighet, må de har en bolig, sier Utne Hatlevik.

Byrådet har satt av 200 millioner kroner for å nå målet om minst 400 nye kommunale boliger innen 2013.

— Da kommer en et godt stykke på vei, men jeg tror ikke det vil dekke behovet. Kun med en samlet oversikt kan man lage en dimensjonering av behovet for boliger for vanskeligstilte, sier han.

- Gjør for lite

Oddny Miljeteig (SV), leder i Komité for helse og sosial, mener det ikke er uventet at avslagsprosenten har steget i Bergen.

— Det er fordi Mæland-byrådet har gjort altfor lite for å øke den kommunale boligmassen, sier hun.

Miljeteig mener også at Bergen tomteselskap må få en rolle i forsyningen av kommunale boliger.

— Det vil ikke byrådet. De ser på det som et rent finansielt selskap. Det er det verktøyet vi har for å skaffe tomter i alle bydeler. Når det ikke blir brukt, får vi den situasjonen vi har i dag.

Avviser kritikken

— Det er ikke riktig at det ikke blir satset på kommunale boliger. Vi er nå oppe i 180 nye boliger på et par år, og vi vil komme opp i mellom 400 og 600 boliger, og bygge vekk køen. Det er et mål ingen i politisk ledelse har satt før, svarer byråd Lisbeth Iversen på Miljeteigs kritikk.

Byråden mener det er en misforståelse å tro at tomteselskapet kan brukes som politisk virkemiddel for å skape nye kommunale boliger.

— Tomteselskapet skal ikke brukes for å bygge ut områder for kommunale boliger. Da bygger vi gettoer. Vi bestiller en andel i andre aktørers områder, slik at vi får kommunale boliger integrert i ressurssterke områder, sier hun.

Iversen overlater imidlertid til helsebyråd Hilde Onarheim (H) å svare på hvor det blir av oversikten over antallet søkere.

Onarheim var ikke tilgjengelig i går, men hennes partikollega Hans Edvard Seim svarer gjerne på kritikken fra Utne Hatlevik.

— Vi ser det ikke som nødvendig å bruke tid og ressurser på å utarbeide en slik oversikt to måneder før nytt budsjett og ny fireårig økonomiplan er på plass, sier Seim, som sitter i Komité for helse og sosial.

— Kan dere planlegge utbygging av boliger på en forsvarlig måte uten å ha en slik oversikt?

— Jeg antar at byråkratene i kommunen har full oversikt over hvor mange psykisk utviklingshemmede som har behov for bolig.

— Dessuten stiller jeg meg litt tvilende til Utne Hatleviks påstand om at mennesker som blir satt på vent ikke blir registrert som boligsøkere, sier han videre.

Gjør kommunen nok for å dekke boligbehovet i Bergen? Bruk kommentarfeltet under!