— Vil de rive huset? Du verden. Det er et veldig viktig bygg i byen, og det vil være ille hvis det forsvinner på grunn av spekulanter, utbryter konservator Trond Indahl ved Vestlandske kunstindustrimuseum.

Lille Markeveien på Nordnes er en av de klassiske bergensgatene, med brostein, rosehager og hus tett i tett. Hjørnehuset mot Cort Piils smau er barndomshjemmet til Amalie Skram. Nå kan det få en helt ny nabo, 174 år etter at leiegården ble oppført.

Perle og tidsskille

Murpussfasaden i tre etasjer skjuler en arkitekturhistorisk perle, mener Indahl, som er en av forfatterne av boken «Hus i Bergen». Der er Lille Markeveien 28 viet flere sider.

En av de andre forfatterne, Erlend Hofstad, har skrevet hovedfagsoppgave om bergensk 1800-tallsarkitektur. Han er like forferdet.

— Dette er Bergens - og en av Norges -eldste leiegårder. Tidligere bodde folk i hvert sitt lille trehus. Lille Markeveien 28 markerer et tidsskille. I løpet av 1800-tallet ble leiegårder i flere etasjer den dominerende byggemåten, forteller Hofstad.

- Ikke veldedighet

Firmaet Bo-Eiendom kjøpte bygården for over syv millioner kroner i juni 2005. Opprinnelig var planen å rehabilitere de seks leilighetene for utleie, sier daglig leder Petter Sivertsen.

— Leilighetene har ikke bad, og det er ikke brannsikring i huset. Det blir altfor høy kostnad å rehabilitere. Da må vi i tilfelle bygge hybelhus eller hospits for å få nok inntekter, og det er verken naboene eller vi interessert i.

— Men visste dere ikke om tilstanden da dere kjøpte bygget?

— Ikke at den var så dårlig. Jeg skjønner at naboene er bekymret, men de må jo også forstå at vi er nødt til å tjene penger. Vi driver ikke med veldedighet til kultur, vi må ha avkastning på millionene vi spytter inn.

- Må ha noe nytt

Sivertsen forteller at de ønsker å bygge et nytt, tidsmessig boligbygg på tomten. Verken størrelse eller utseende er avklart.

— Vi kan ikke bygge alt gammelt i en by i utvikling. Noen moderne bygg må det være, og det er det jo i gaten fra før, sier han.

Firmaet har tilbudt Fortidsminneforeningen å kjøpe bygget, men kun til markedspris. Erlend Hofstad er for tiden daglig leder i foreningen, og han sier at de ikke har midler til et så stort løft.

— Vi har tenkt tanken, men da må vi skaffe penger utenfra. Huset er veldig godt bevart med mye opprinnelig interiør. Vi tror det kan bli flotte boliger hvis det restaureres skånsomt, sier han.

Hofstad avviser at huset ikke kan rehabiliteres.

— Jeg tror ikke det er i dårligere stand enn veldig mange trehus var i området før de ble pusset opp, sier han.