• Bydelsreformen kan ikke drives videre som i dag, sier byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Flere deler byrådslederens skepsis. Bare en av syv byråder går inn for å videreføre reformen i full skala, viser den foreløpige rapporten om bydelsreformen i Bergen. Rapporten er laget av Rokkansenteret.

Bydelspolitikerne er heller ikke nådig i omtalen av det systemet de er en del av. Bare to av ti omtaler bydelsreformen som vellykket, mens tre av ti mener den er mislykket.

Flertallet av bydelsstyrerepresentantene har et «både og» forhold til den to år gamle ordningen.

Skepsis til tross: Anne-Grete Strøm-Erichsen ser både pluss og minus for bydelsreformen. På pluss-siden hører muligheten bydelene har for å se ting i sammenheng og drive på tvers av sektorene. På minussiden står byrådets mulighet for å styre:

Lang vei ut

— Problemet med bydelsreformen er at den ble innført på et tidspunkt med trang økonomi. Samtidig ble parlamentarismen innført, som betyr at styringen av bydelene går via bystyret. Styringsveien blir ganske lang. I dagens økonomiske situasjon har vi ikke tid til slike lange prosesser, sier hun til BT.

Til høsten skal bystyret vedta om bydelsreformen skal videreføres.

Strøm-Erichsen ser for seg en løsning der noen oppgaver sentraliseres. På andre områder vil det være riktig å plassere mer makt ute på den enkelte virksomhet.

En liknende løsning har Høyres gruppeleder Martin Smith-Sivertsen tatt til orde for.

Strøm-Erichsen understreker at hun ennå ikke har konkludert:

— Først må vi studere rapporten og drøfte saken nøye. Her må vi snu alle steiner, sier Strøm-Erichsen.

Vil ha mer makt

Seks av ti bydelspolitikere ønsker seg flere oppgaver og økt myndighet dersom reformen skal videreføres. Bare vel 20 prosent vil videreføre ordningen som i dag.

I dag har bydelene ansvaret for å drive eldreomsorgen og skolen - oppgaver der rammene i stor grad er lagt av staten og kommunen sentralt.

Bydelspolitikerne ønsker i tillegg å ta hånd om plansaker, investeringer, byggesaker og tekniske tjenester.

Forsker Jacob Aars på Rokkansenteret mener at bydelsreformen har gitt flere bergensere et nærere forhold til det politiske systemet.

Bydelspolitikerne har siste året hatt mer kontakt med innbyggerne enn tilfellet var i de to prøvebydelene Arna og Loddefjord for fem år siden, påpeker han.

— 104 bydelspolitikere blir en bred front mot publikum sier Jacob Aars, som tror bydelsreformen bedrer rekrutteringen og øker kunnskapen om det politiske systemet.