— Jeg er lei meg for at mange av oss med ansvar i helsevesenet har tatt rus altfor lite på alvor så lenge, sier den administrerende direktøren i Helse Bergen.

I går var Kvinnsland en av mange inviterte foredragsholderne på et heldagsseminar arrangert av helse- og sosialpolitikerne i Bergen kommune.

Mye engasjement

Blant politikere, medisinere og noen få rusmisbrukere, gikk Kvinnsland hardt ut mot hvordan gruppen er blitt møtt i helsevesenet.

  • Det er skremmende at en sektor som har vært så dedikert til oppgavene, har skaffet seg så lite kunnskap, sa Kvinnsland.

Feltet har vært preget av høyt engasjement og mye ideologi - men mindre kunnskap, mener han.

  • Det har manglet systematikk i hvordan vi jobber. Derfor har vi også så lite kunnskap, utdyper Kvinnsland.

Han sier at dette er ment som systemkritikk, og ikke rettet mot dedikerte personer.

  • Dette er ikke til forkleinelse av det arbeidet som blir gjort. Vi trenger å forstå om de tiltak vi gjør bedrer situasjonen for de rusavhengige. Da trenger vi bedre organisering av arbeidet, forskning og dermed høyere kompetanse, sier Kvinnsland.

- Ikke likeverdig

Ved helsereformen i 2004 fikk rusmiddelavhengige pasientrettigheter.

  • Det er vondt å si det, men vi gir fortsatt ikke et likeverdig behandlingstilbud til denne gruppen, på grunn av rusproblemene, sier Kvinnsland.

Et stort antall av de tyngre rusmisbrukerne har en såkalt dobbeltdiagnose - med rusavhengighet i tillegg til psykisk eller somatisk sykdom. Mange har trippeldiagnose - altså alle tre kategoriene.

  • Når vi fremhever rusmisbrukernes situasjon, må vi være i stand til å yte for dem, sier Kvinnsland.

Det vil føre til harde prioriteringer. Rusmisbrukere med store helseproblemer må prioriteres på lik linje med for eksempel kreftpasienter, mener han.

— Det er vanskelig å sette opp en langt fremskreden kreftpasient mot en ung rusmisbruker. Men vi må tørre å snakke om det, sier Kvinnsland.

- Unge rammes mest

Han får støtte fra Erling Pedersen, direktør ved Bergensklinikkene.

  • Det er slike prioriteringer vi alltid må ha. De sykeste først. Å få hjelp for omfattende somatiske lidelsene, er ofte nødvendig før den egentlige rusbehandlingen starter, sier Pedersen.

Også han var blant foredragsholderne på gårsdagens russeminar på Bymisjonens Kafé Magdalena.

En fersk rapport fra SINTEF viser at helseregion vest har den dårligste dekningsgrad av sengeplasser for behandling av rusmiddelavhengige.

  • Særlig rammer dette de unge. Det er liten tilgang til spesialiserte plasser for risikoungdom, sier Pedersen.

Hans utfordring til Kvinnsland og helsevesenet, er å være i stand til å hente inn og behandle dem som trenger det mest.

  • Jeg er glad for at Kvinnsland ser hvilke utfordringer de står ovenfor når de skal møte rusmiddelavhengige med omfattende helseproblemer, sier Pedersen.

Hva synes du om ruspolitikken i Norge?

Rune Nielsen (ARKIV)