I 1998 ble det lovpålagt å ha flyteutstyr tilgjengelig til samtlige personer om bord. Det eksisterer imidlertid ikke noe påbud om at de som ferdes som på sjøen, skal ha redningsutstyret på seg. Det er nok at slikt utstyr finnes i båten.

– Nå er tiden moden for å gå et skritt videre, sier Ingvar Johnsen i Redningsselskapet.

– Vet ikke når noe skjer

Voksne menn som faller over bord fra åpne båter, er overrepresentert på drukningsstatistikken. Siden 1992 hører ni av ti personer som drukner fra båt, hjemme i denne kategorien.

– Et påbud om bruk av redningsvest vil uten tvil redusere slike drukningsulykker betydelig, sier Johnsen.

Redningsselskapet håper Næringsdepartementet tar opp tråden og gjør en grundig vurdering av forslaget.

– Utviklingen på sjøen tilsier at noe må gjøres. Det er blitt flere som ferdes der, flere båter, og farten er blitt større. Dermed øker risikoen for at noe skal skje, sier den erfarne båtmannen.

De samme erfaringene har den båtvante familien Sundsbø/Gullaksen fra Lindås. I går la de fra kai i Vågen etter en utvidet helgetur til Bergen.

For den store båten de har, ville Redningsselskapets forslag ikke hatt noen konsekvenser. Først når de tar i bruk lettbåten på hekken ville et slikt påbud vært gjeldende.

Birgitte Gullaksen mener det er god grunn til å ha vesten på.

–Når ulykkene skjer vet ingen. Må en begynne å lete etter vesten, så går tiden. Er vesten på, har du en ting mindre å tenke på, mener hun.

Skipper Paul Gullaksen synes forslaget til Redningsselskapet er bra. Han har også registrert en utvikling med flere båter på sjøen med stor motorkraft.

– Det er også mange unge båtførere som kjører småbåter med stor fart. Ikke alle har nok kjennskap til sikkerheten til sjøs, sier han.

Engstelige for hyttefolket

Hittil i sommer har det vært flere alvorlige ulykker på sjøen. Til helgen starter fellesferien, og da øker båttrafikken ytterligere.

– Vi er særlig engstelige for hyttefolk og fastboende. Fjortenfoterne med 9,9 hesters påhengsmotorer er erstattet med skjærgårdsjeeper med motorer fra 90 til 300 hestekrefter. Ikke alle er like skikket til å føre slike hurtiggående fartøyer. I en slik fart er det lett å bli kastet i sjøen hvis noe skjer, og da nytter det ikke å ha redningsvesten om bord. Den må være på, sier Ingvar Johnsen.

– Det har liten hensikt å ha flytevestene nedpakket hvis det først skjer noe, supplerer politibetjent Frode Myklebust om bord i Hordaland politidistrikts båt «Kjølen».

Mest slurv i store båter

Han synes likevel at folk er blitt flinkere til å ha vesten på seg.

– Særlig gjelder dette de som ferdes i skjærgårdsjeeper. Det slurves noe mer hos dem som er i større båter.

Ingvar Johnsen advarer mot kombinasjonen båt og alkohol.

– Selv om promillegrensen er 0,8, bør den som kjører båten, være klinkende edru. Dessverre er det altfor mange som bruker båten til og fra fester og fuktige nabobesøk i skjærgården, sier han.

Forsikringsselskapene har også erfaring med at det ofte er alkohol med i bildet i forbindelse med båtulykker.

Alkohol og fart er livsfarlig

– Alkohol, fart og mørkekjøring er en farlig kombinasjon, og går dessverre igjen i litt for mange skadesaker, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.

I fjor omkom 25 personer i båtulykker. Tallene kan bli høyere i år. Antall skadesaker har økt jevnt og trutt de siste årene.

Birgitte Gullaksen mener det også er viktig at dem som er på sjøen har lært noe om sikkerhet til sjøs. Hun mener båtførerprøven er viktig.

– Mange vil ha godt av å ha litt teori i bunn, tror hun.

Andreas Sundsbø (11) har et annet forslag for å bedre sikkerheten til sjøs.

– Vi må få flere politibåter.

Bør det bli påbudt å bruke redningsvest? Bruk kommentarfeltet.