Minst 500.000 barn i verden er såkalte krigsbarn, det vil si barn av soldater eller tjenestemenn og lokale kvinner. Mange er født som følge av et kjærlighetsforhold mellom to fra hver side i en krigssituasjon, mens andre er blitt unnfanget i voldtekter.

Disse barna blir ofte satt utenfor samfunnet, de blir undertrykt og forfulgt. Mange får heller aldri vite hvem foreldrene er. Dette kommer frem i forprosjektet «The war children of the world», ført i penn av sosialantropolog Kai Grieg.

Rapporten er finansiert av Bergen kommune, og lagt ved en søknad til Utenriksdepartementet om opprettelsen av et internasjonalt krigsbarnsenter i Bergen i 2003. Også statsminister Kjell Magne Bondevik mottar søknaden i løpet av de nærmeste dagene.

Ønsker å vite hvem far er

Det planlagte senteret i Bergen skal arbeide politisk, juridisk og faglig for å sikre rettighetene til krigsbarna, slik de er nedfelt i Barnekonvensjonen.

— Svært mange sliter med store identitetsproblemer hele livet. De aner ikke hvem fedrene er, men har sterke ønsker om få vite det, og få svar på sine spørsmål. Ved å opprette et krigsbarnsenter, ønsker vi å hjelpe denne spesielle gruppen barn, sier Grieg til BT.

Senteret skal blant annet: * samle inn informasjon om krigsbarn.

  • spre informasjon til myndigheter, krigsbarn, soldater og hjelpearbeidere.
  • samarbeide med nasjonale myndigheter for å utarbeide lover, institusjoner og retningslinjer som sikrer krigsbarns interesser.
  • opprette en dokumentasjonsdatabase om krigsbarn.
  • utvikle ekspertise på genetisk identitetsfastsetting.
  • hjelpe barn som ønsker kontakt med sine biologiske fedre.

Budsjettet for 2002 er på 1,3 millioner kroner, og målet er å åpne dørene året etter. Innen 2010 skal det planlagte senteret ha ti ansatte.

Barndommen varer evig

— Målet er å arbeide for grupper av krigsbarn mer enn for enkeltskjebner. Bare i Rwanda regner man med at mellom 2000 og 5000 barn er født som resultat av voldtekter. Øst-Timor har cirka 6000 krigsbarn, mens det er vanskeligere å anslå hvor mange som lever i Kosovo og Bosnia, forklarer Grieg.

— Så er det heller ikke antallet barn som er viktigst, men at de som har det vondt og har spørsmål, kan få hjelp. Vi har adoptert et uttrykk av styremedlem Magne Raundalen som motto for prosjektet: «Childhood lasts for life». Barndommen varer evig. For krigsbarn er barn hele livet. Selv om krigene tar slutt, varer identitetskrisene livet ut.

NÅR BARN BLIR OFRE: Kai Grieg har skrevet rapporten «The war children of the world» om krigsbarn i hele verden. På grunnlag av denne rapporten vil Bergen opprette et krigsbarnsenter i 2003. FOTO: ARNE NILSEN