— Hele tussete. Jeg forstår ikke at det er mulig å lage så mye bråk om noen kjøttbiter, sier Harald Solheim.

Innehaveren av Solheim Autoservice AS mener han er i sin fulle rett til å forsyne trafikanter med trailergrill og stekt løk. Naboen er rykende uenig.

— Salget er et klart brudd på en skriftlig avtale. Vi krever erstatning for tapt omsetning, sier Inge Skogesal, styremedlem i Bjørkheim Gjestetun AS.

Begynte med baguetter

Det var en gang to gode naboer i den lille bygden Bjørkheim i Samnanger kommune. Den ene solgte bensin. Den andre serverte pinnekjøtt og raspeballer. Slik levde de i fred og fordragelighet.

Men en formiddag i 1992 spaserte en mann inn på bensinstasjonen til Harald Solheim.

— Har du ikke baguetter? spurte kunden.

Siden den dagen har de to naboene kranglet om hvem som har rett til å selge fastfood i bygden. Mandag møtes de i Midhordland tingrett.

De lange fakta

Skal man forstå konflikten må man helt tilbake til 21. mai 1985. Da solgte eierne av Bjørkheim Gjestetun AS en del av tomten sin til aksjeselskapet Sambygg. Tomten ble senere solgt videre til Harald Solheim.

Det var hele tiden klart at det skulle bygges bensinstasjon på tomten, men eierne av veikroen ville sikre seg mot konkurranse. Derfor tok man inn en klausul i kjøpekontrakten. Der heter det:

«Bensinstasjonen skal føre vanlige kioskvarer med unntak av matvarer, varmretter o.l.. som er i konkurranse med veikroen.»

I 1992 begynte Harald Solheim å selge baguetter med ost og skinke. Tre år senere kom kaffen til åtte kroner koppen, og i 1996 de varme pølsene.

Da kokte det over for innehaverne av Bjørkheim Gjestetun.

En million kroner

— Klausulen er helt klar. Vi har forsøkt å komme til enighet i ti år, men blir ikke hørt. Nå har vi ikke annet valg enn å saksøke ham, sier Inge Skogesal.

Bjørkheim Gjestetun AS mener bensinstasjonen spiser seg inn på deres marked. Kunder som tidligere lot seg friste av deres middagsretter velger nå den kjappe varianten hos Statoil.

— Det dreier seg om vesentlige beløp. Vi kan ikke sitte stille å se på at de bryter en helt klar avtale uten at det får konsekvenser, sier Skogesal.

Eierne av veikroen krever at Solheim mister retten til å selge både pølser og kaffe. Dessuten vil de ha erstatning for tapte inntekter de siste årene.

— Vi krever tapserstatning oppad begrenset til en million kroner, sier advokat Willy Dalheim.

Kroken på døren

Harald Solheim betegner søksmålet som det reneste pølsevev. Han synes naboen har gått ut av sitt gode skinn.

— Det dreier seg bare om misunnelse. Etter min mening innbefatter ikke klausulen de varene jeg selger i dag. Hadde jeg ikke solgt pølser ville folk kjørt rett forbi, og ikke nødvendigvis stoppet på veikroen.

Han mener det er utenkelig å drive bensinstasjon uten pølsesalg.

— Markedet har forandret seg voldsomt siden 1985. I dag blir kundene mer overrasket om jeg mangler pølser, enn om jeg er tom for bensin.

Pølsesalget står for en vesentlig del av inntektene til Solheim. I fjor solgte han wiener og grill for over 800.000 kroner.

— Man kan ikke drive uten disse inntektene. Avtalen min med Statoil gikk ut i fjor. De vil ikke inngå en ny før de ser utfallet av rettssaken. Jeg har allerede bestemt meg. Taper jeg saken er det kroken på døren, sier Solheim.

PØLSEKRØLL: I ti år har de to naboene kranglet. Snart kan Grete Solheim ha servert sin siste pølse.
Foto: Tor Høvik