— Gevinsten for inneklimaet er antakelig mye høyere om vi gjeninnfører praksisen med å lufte i friminuttene og rundvaske skolene, enn hva vi oppnår ved å installere nye, rådyre ventilasjonsanlegg, sier driftssjef Per Fr. Gjesdahl ved Bergen Bygg og Eiendom. BBE har ansvaret for vedlikeholdet av alle kommunens bygg.

Initiativet til å gjøre noe med inneklima-kravet kommer fra BBE. Styret stiller seg bak initiativet.

Problemet er CO2

Også i inneklima-sammenheng er CO2 den store bøygen. Luften vi puster ut inneholder mer CO2 enn den vi puster inn. Et klasserom fullt av elever vil etter hvert inneholde så mye CO2 at inneluften føles tung - med mindre skolen har et tipp-topp ventilasjonssystem.

Siden 1997 har kommunen investert 80 millioner kroner for å oppfylle Stortingets krav til godkjent inneklima i skoler og barnehager.

Satsingen på inneklima handler om mer enn luften skolebarna puster inn. Kommunen har investert i bedre belysning, hyller til utesko og solavskjerming - og i å ruste opp defekte og mangelfulle ventilasjonsanlegg.

Men satsingen på inneklima viser seg å koste langt mer enn de 116 millioner som bystyret har avsatt. Heller ikke klarer kommunen å få godkjent samtlige 100 skoler innen 2003, slik meningen var.

Ferske anslag viser at det trengs ytterligere 68-80 millioner i investeringer, bare i skolene. I tillegg kommer opprustingen av 64 kommunale barnehager.

- Et spenstig krav

Så var det dette CO2-kravet. I dag krever Næringsmiddeltilsynet at CO2-konsentrasjonen i klasserommene ikke skal overstige 1000 ppm i gjennomsnitt.

— Et meget spenstig krav som er problematisk å etterkomme uten at nye ventilasjonsanlegg blir installert. Det er imidlertid betimelig å stille spørsmål ved dette kravet, påpeker Per Fr. Gjesdahl.

Gjesdahl viser til at Folkehelsa slår fast at det ikke er helsemessige konsekvenser av konsentrasjoner under 5000 ppm. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler CO2-nivå under 1800-2000 ppm.

«Sunt bondevett»

Dette er bakgrunnen for at Dagfinn Øvrebotten, direktør i BBE, ber Helsedepartmenetet heve normen for CO2 i inneluften fra 1000 til 2000 ppm.

Per E. Gjesdahl mener en slik justering handler om sunt bondevett.

— Hvordan kan foreldre til skolebarn her i byen føle seg trygg på at dette er en fornuftig justering og ikke et forsøk på å la skolebarn lide fordi kommunen har dårlig råd?

— Etter min mening får vi bedre skoler i Bergen hvis vi bruker 20 millioner på andre måter enn å installere nye ventilasjonsanlegg. Å tviholde på kravet om 1000 ppm tjener ingen andre enn ventilasjonsbransjen, sier Per Gjesdahl.

15 problemskoler

BBE sitter nå med en liste over 15 skoler der det ikke er mulig å tilfredsstille inneklima-kravene uten nye anlegg.

Skal disse installeres, må skolene tømmes for elever som så omplasseres i andre bygg. Alternativet er å ta unna tre til fire skoler hver sommerferie. Ned med himlinger, støyende kjerneboringer og nedmontering av belysning og ledninger. Slikt arbeid lar seg ikke gjøre mens undervisningen pågår.

Det finnes alternativ. Mye kan gjøres med inneluften ved ikke å overbelaste skolen. Noen grupperom tåler kanskje ikke mer enn 10 elever før inneluften blir for dårlig. Noen klasserom klarer kanskje ikke en dobbelttime uten utlufting. Og ingen kan forvente at inneklimaet tåler 25 elever pluss 25 dyvåte ytterjakker time ut og time inn, påpeker Gjesdahl.

Men dersom CO2-kravene justeres, kan mange av disse 15 skolene få godkjent-stempel uten at det kreves et nytt ventilasjonsanlegg, legger han til.

De 15 problemskolene i Bergen er: Damsgård, Garnes ungdomsskole, Hjellestad, Håstein, Kalvetræet, Mjølkeråen, Nygårdslien, Rå, Sandgotna, Slåtthaug, Sælen, Tertnes, Ulsetskogen, Ulsmåg og Ådnamarka.