I juli sendte Helse— og omsorgsdepartementet på høring forslaget om å rettighetsfeste ordningen med brukerstyrte personlige assistenter (BPA)

Formelt skal dette skje ved å tilføye et punkt i lov om sosiale tjenester om at de som har krav på assistanse har rett til å få dette organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

I praksis betyr BPA at funksjonshemmede blir arbeidsgivere for sine egne hjelpere og overlater papirarbeidet til andelslaget Uloba.

Jan-Kåre Stura som er styreleder i Uloba mener Stadaas-familien egner seg for BPA-ordningen.

— Hvis familien ønsker å ta ansvaret for å styre denne tjenesten og påtar seg det medisinske ansvaret, så er dette et tilfelle som passer for BPA, sier han.

At hjelpen som Stadaas familien får delvis er begrunnet medisinsk og delvis som praktisk hjelp i hverdagen, er ikke noe hinder, mener Stura:

— Vi har veldig mange slike tilfeller.

Regjeringen skriver i høringsnotatet at retten til BPA ikke skal begrenses til bestemte funksjonshemninger eller diagnoser. Ordningen er tenkt for mennesker med «omfattende» hjelpebehov. Med omfattende mener departementet 20 timer eller mer i uken.

Uloba ønsket primært at BPA-ordningen skulle forankres i en egen lov, men er fornøyd med regjeringens forslag. Lovendringen er ventet å tre i kraft våren 2008.