— Jeg synes det er veldig viktig å ruste unge jenter bedre til å møte den hverdagen vi møter, sier Anne Sofie Lid Bergvall, bystyrepolitiker fra SV.

Sammen med partikollega Oddny Miljeteig, fremmer hun et privat forslag til bystyret om å innføre selvforsvarskurs for jenter i tiendeklasse på skoler i Bergen. Målet er å gjøre jenter tryggere i møte med seksuell trakassering og vold.

- Nødvendig å begynne tidlig

Bergvall sier hun ser for seg et tredelt kurs som handler om grensesetting, grunnleggende fysiske forsvarsteknikker og kunnskap om overgrep og seksualisert vold.

— Mange kan nok si at tiendeklasse er veldig tidlig for å lære noe som dette, men jeg tror det er viktig å begynne så tidlig som mulig. Dette er tidspunktet når ungdommene er veldig usikre på seg selv, og hvor mange har sine første møte med sex eller utvikler sin egen seksualitet. Det er også tidspunktet mange opplever seksuell trakassering for første gang. Det finnes uendelig mange historier om jenter som blir tafset på og trakassert på andre måter. Det går ut over deres følelse av trygghet, sier Bergvall.

Tryggere med forsvarsteknikker

Miljeteig mener også det er riktig å gjøre jenter i stand til å fysisk forsvare seg.

— Dette er noe vi vet at jenter har fått konkret bruk for i truende situasjoner. Det å fysisk lære å forsvare seg, lære teknikker, gjør at man er tryggere, sier Miljeteig.

Alt handler heller ikke om fysisk forsvar, sier Miljeteig.

— En viktig del i disse kursene er å bygge opp en autoritet, slik at når du sier nei betyr det faktisk nei. Dette er ikke bare myntet på det vi leser i avisene om overfallsvoldtekter. De fleste voldtekter skjer i helt andre situasjoner, sier hun.

Miljeteig mener skolen er riktig arena for et slikt kurs, for at det skal nå bredt ut.

Vil heller ha holdningsarbeid

Skolebyråd i Bergen, Harald Victor Hove (H), er derimot ikke overbevist.

— Jeg synes det er prisverdig av disse to å ta opp denne problemstillingen, og det mener jeg. Men jeg er usikker på om selvforsvarskurs er den beste måten å løse dette på. Jeg greier ikke se at det å lære jenter å slå fra seg, bokstavlig talt, er med på å dempe konfliktnivået, sier han.

Hove mener det er bedre å jobbe med holdningsarbeid i skolen.

— Det kan hende at gutter ikke forstår at nei betyr nei, eller har en uvettig bruk av ord. Men jeg tror mer på holdningsarbeid, slik at guttene kan forstå hvordan jenter oppfatter det når de blir kalt hore, sier han.

— Har vi kommet dit at vi trenger selvforsvarskurs har skolen allerede sviktet i sin jobb med å skape gode holdninger og et forståelsesfullt samspill, sier skolebyråden.

- Kan ikke prioritere selvforsvar

— Men jentene som går i 10. møter ikke bare gutter på sin egne alder, de kan også bli truet av andre menn. Ville ikke det å ha et selvforsvarskurs være nyttig for dem senere i livet?

— Jo, men da er vi over på en annen problemstilling: Det er ikke alt skolen kan løse. Det er vanskelig å si til våre rektorer at de skal prioritere selvforsvarskurs fordi en jente som tyveåring kan være på byen og oppleve at en mann ikke tar nei for et nei, sier Hove.

Han har forståelse for at SV-politikerne ønsker kurset inn i skolen som er en arena som når alle, men mener det vil måtte gå på bekostning av noe annet.

— Skal et selvforsvarskurs inn, må noe annet ut. Holdningsarbeid er lettere å få inn fordi det gjennomsyrer alt skolen driver med. Selvforsvar må nok være noe man lærer seg på fritiden, sier Hove.

Redd for å bli overfalt

Bergvall forstår at Hove kan være skeptisk til ideen om selvforsvar, men mener det ikke nytter å bare drive holdningsarbeid.

— Vi har allerede sviktet når vi har latt samfunnet bli så ille som det er. Så mange jenter går på gaten og er redd for å bli overfalt. Hvor mange holdningskampanjer har vi ikke hatt, sier hun.