• Vi kan finne ut hvilke områder som får mer ekstremvær i fremtiden, sier klimaforsker Erik Kolstad om flommen på Vestlandet. Han mener dagens klimamodeller ikke er detaljerte nok.

Med dagens klimamodeller er det vanskelig å forutsi hvor nedbørsflommene vil komme. Nå vil forskere ved Uni Research Klima skreddersy en klimaservice for kommuner i Hordaland, slik at de står bedre rustet mot ekstremvær.

Mens værvarslingsmodeller brukes til å forutsi enkelthendelser, kan klimamodellene avgjøre hvorvidt et værfenomen blir mer vanlig.

— Problemet med dagens klimamodeller er at de ikke er detaljerte nok for Hordaland. Klimamodellene som blant annet FNs klimapanel bruker, er altfor grove og har ikke informasjon om alle daler og fjorder i fylket, sier Erik Kolstad.

Forskeren peker på den ekstreme flommen som har herjet Vestlandet denne uken. Han tror utsatte kommuner har stor interesse av å kartlegge sannsynligheten for at ekstremværet vil ramme dem i fremtiden.

— Vi kan regne ut hvor og hvor ofte denne typen ekstremvær vil ramme i fremtiden. For eksempel kan vi regne ut om Odda kan forvente seg en ekstremfolm som dette oftere fremover. Eller om nedbøren vil økte i mengde og intensitet. Vi tror jo dessverre det er sannsynlighet for det, sier han.

Eidfjord vs. Masfjorden

Forskeren forklarer at modellene som de rundt 20 klimaforskningssenter i verden bruker, deler kloden inn i ruter.

— Hele Hordaland er én og samme rute, det betyr at vi får samme verdier og samme klimaberegninger for Bergen og Odda og Voss. Det ser vi er altfor dårlig, sier Kolstad.

Han bruker Eidfjord og Masfjorden som eksempel. De to fjordene ligger bare 100 kilometer fra hverandre, men er svært ulike når det kommer til klima. Mens Eidfjord er en tørr kommune, er fjellene i Masfjorden et av de våteste stedene i fylket.

— Klimamodellene gir samme klimascenarioer for disse stedene, men det blir jo helt galt. Det regner fire ganger så mye i fjellene i Masfjorden som i Eidfjord, sier Kolstad.

— Modellen vi vil lage bruker dataene fra klimamodellene som allerede eksisterer og oversetter disse til en skala relevant for Hordaland. Denne tar med lokal informasjon om fjell og daler, legger han til.

- Mye subjektive vurderinger i dag

Kolstad får støtte fra kollega Helge Drange ved Bjerknessenteret i Bergen. Han forteller at modellene blant annet er for dårlige på fjell, til tross for at fjellene styrer mye av nedbøren på Vestlandet.

— Det er sværtvanskelig å bruke resultater fra dagens klimamodeller. Skal vi bli mer treffsikre, må det gjøres et forskningsarbeid her, sier Drange.

Også Kristin Seter ved Meteorologiski institutt etterlyser bedre modeller.

— I dag er vi avhengige av å gjøre mange subjektive vurderinger, fordi modellene ikke klarer gjengi virkeligheten heltkorrekt. Hvis deklarer å lage en klimamodell med så god oppløsning at den kan skille mellom ulike kommuner, høres det helt fantastiskut, sier Seter. Hun legger likevel til at modellene vil ha begrensninger.

— Vi vil aldri få modeller som løser alt perfekt, sier meteorologen.

Et spørsmål om penger

Erik Kolstad mener klimatjenester lenge har vært nedprioritert i Norge.

— Årsaken er at det ville blitt ufattelig dyrt å kjøre de globale klimamodellene hvis man skulle tatt med all mulig regional informasjon.

Han mener en karlegging av hyppigheten til ekstremvær som Vestlandet opplever i disse dager, er en av flere grunner til at en regional klimamodell er nyttig. I tillegg kan gjennomsnittlig vind i fremtiden, gjennomsnittlig snømengde om vinteren og hvordan nattefrost vil påvirke vekstsesongen helt lokalt, kartlegges. Nå venter forskeren bare på pengene.

— Vi har søkt om midler via Regionalt forskningsfond på Vestlandet sammen med Hordaland fylkeskommune. Vi ser for oss at prosjektet vil ta tre år før modellen er ferdig laget, sier han.