Divisjonsdirektør John-Arne Røttingen i Folkehelseinstituttet sier at Norge må være på vakt.

— Bent Høie kaller antibiotikaresistens for medisinens klimautfordring? Er du enig i den beskrivelsen?

- Jeg synes det er et godt bilde i den forstand at problemet er her allerede, men blir mye verre i et ti-, tyve eller trettiårsperspektiv. Det andre er at dette problemet er helt umulig å løse i et enkeltland. Verden må samarbeide.

— Hva står vi igjen med når antibiotika ikke lenger fungerer?

- Nei, det er et virkelig skrekkscenario om det går så langt. Da er vi tilbake til det WHO-direktøren har kalt en postantibiotisk æra. Det betyr at vi ikke har de nødvendige verktøy for å behandle alvorlige infeksjoner, som lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og blodforgiftninger.

- Hver dag foretas det inngrep i norske sykehus som forutsetter bruk av antibiotika. Uten antibiotika som fungerer, vil slike inngrep innebære mye større risiko for infeksjoner, med påfølgende lange sykehusopphold. Det er også relevant med tanke på kreftbehandling. En del kreftbehandling slår ned immunsystemet, og uten immunforsvaret øker også risikoen for infeksjoner. Per i dag bruker man derfor antibiotika forebyggende, eller man har det tilgjengelig i tilfelle en infeksjon skulle oppstå.

— Høie bekymrer seg over at pasientene presser fastlegene til å skrive ut antibiotika. Hva tenker du?

- Vi har hatt en økende bruk av antibiotika de siste ti årene, uten at det har vært en økning i forekomsten av infeksjoner. Det betyr nok at folk forventer å bruke antibiotika for å bli fortere frisk av relativt ufarlige infeksjoner i for eksempel luftveier og urinveier. Legene opplever kanskje denne forventningen som et press om å gi pasienten noe. Samtidig vet vi at antibiotika i mange tilfeller bare gjør oss friskere én eller to dager raskere. Vi bør i større grad akseptere at slike infeksjoner må gå over av seg selv, og spare antibiotikumet til situasjoner der det vil ha stor betydning for liv og helse. Vi kan nok redusere bruken med 20 til 30 prosent uten at det vil få negative helsekonsekvenser.

— Hvordan er vi sammenlignet med andre land?

- Norge er allerede blant de beste i klassen når vi måler bruk per innbygger. Bare Sverige og Nederland har et lavere forbruk, så det er ikke slik at norske leger er slepphendte. Vi er allerede blant de mest edruelige. Men vi bør likevel bli bedre.

— Hvordan skal vanlige folk forholde seg til dette?

- Ansvaret hviler på oss alle, også pasientene, som ikke må ha en forventning om at antibiotika må til ved helt vanlige infeksjoner. En del leger gir det vi kaller vent-og-se-resept. Denne skal du i utgangspunktet bare bruke om tilstanden forverres eller du ikke blir merkbart bedre over tid. Vi som pasienter må følge opp den avtalen. Forskning viser at det gir effekt, og reduserer antibiotikabruken.

— Er det andre forholdsregler folk flest bør ta i det daglige?

- Det viktigste folk flest kan sørge for, er god personlig hygiene, som å vaske seg på hendene ofte nok. Vi har kanskje glemt en del av de basale hygienereglene som besteforeldrene våre fikk inn fra barnsben av. En annen ting er god kjøkkenhygiene. Kniver og skjærefjøler som brukes til rått kjøtt må for eksempel ikke brukes til å kutte salat etterpå.

— Forbruket av antibiotika er lavere i nord enn i de tre sørlige helseregionene? Hvorfor?

- Vi har ikke gode forklaringer på hvorfor det er såpass stor fylkesvariasjon. Det er faktisk 40 til 50 prosent forskjell i bruken mellom det laveste og høyeste. Jeg tror det handler om historisk betingede forskjeller, både kulturelle og tradisjonelle - en kombinasjon av folks forventning og legers praksis.

— Er det for lett å få utskrevet antibiotika?

- Vi må få et system hvor vi setter diagnosekoder på reseptene. Vi kan også vurdere å gå enda et hakk lenger, slik vi har på såkalte A-resepter i dag, altså medisiner med mulig avhengighetsrisiko. Vi må kanskje lære litt av dette regimet og følge opp antibiotikaresepter på en tettere måte fremover.

Diskuter saken under: