Det langsiktige målet er at kun elevene med de 25 prosent beste karakterene fra videregående finner veien til lærerskolen.

Høyre vil skjerpe kravene til opptak i lærerutdannelsen, ved å kreve at søkerne har minst karakteren 4 i fagene norsk, matematikk og engelsk. Dessuten bør de intervjues av skolen før opptak, for å avdekke hvor egnede de vil være som lærere.

— Går glipp av de beste

Høyre-leder Erna Solberg går ikke med på at strengere krav vil resultere i at færre lærere blir kvalifisert, og at skolene dermed må bruke lærere med dårligere kvalifikasjoner.

— Det som skjedde etter at vi hevet kravene forrige gang, var at det var flere – og flere kvalifiserte – som søkte. Og de som gjennomfører lærerutdannelsen, er de som har de beste karakterene, sier Solberg.

Høyres byrådsleder i Bergen, Monica Mæland, mener at Norge i dag går glipp av de beste lærerne.

— Vi må tørre å sette oss ambisiøse mål. I alle andre yrker ønsker man å trekke til seg de beste hodene. Slik bør det også være for lærerutdanningen, sier byrådslederen.

- Naturlige lønnsforskjeller

For å endre på det mener Høyre det er nødvendig å heve læreryrkets status. Det skal man blant annet få til ved å tilby de beste lærerne høyest lønn.

— I alle andre yrker ser man på det som naturlig at noen tjener mer enn andre. Skal vi få og beholde de beste lærerne, må man også her se på forskjeller i lønnsnivået, mener Mæland.

Partileder Solberg synes det er for galt at lærere må ut av klasserommet og over i mer administrativt arbeid for å gjøre karriere i dagens skole.

— Vi må lage nye karriereveier i skolen, sier Solberg.

Hun ser for seg at det opprettes nye stillingskategorier for lærere – for eksempel etter britisk mønster. Der kan man kan bli lærer av høyere grad etter dokumenterte kunnskaper og ferdigheter. Hun åpner også for at det blir egne stillinger for lærere som innehar en mentorrolle overfor andre lærere. En annen løsning er å opprette egne stillinger for dem som arbeider med utvikling av fag- og læreplaner.

- Lærerne viktigst

— Læreren er den eneste faktoren som kan eliminere effekten av sosial bakgrunn, sier Solberg. Fortsatt er det slik i Norge at barn med ressurssterke foreldre har større sjanse for å lykkes i skolen.

— Elever som får gode lærere, utvikler seg tre ganger raskere enn elever som får dårlige lærere. Det viser alle rapporter.

I en utredning fra Høyres stortingsgruppe heter det: «Norsk skolepolitikk har lenge lidd under en vrangforestilling; nemlig at det er mulig å gjøre en dyptgående og langsiktig bedring av skolen uten å heve kvaliteten på de som står for undervisningen.»

Høyre-lederen fremholder at skolen er viktig, både for å løse sosiale utfordringer og for å skape økonomisk utvikling, og at skolen derfor er noe av det viktigste samfunnet kan satse på. Og viktigst i skolen er gode lærere, ifølge Solberg.

Ikke «trynefaktor»

Hun ser for seg at politikerne, både på landsbasis og i den enkelte kommune, kan forhandle med lærerorganisasjonene om å utvikle alternative karriereveier i skolen.

— Lærerorganisasjonene var jo sterke motstandere forrige gang Høyre, i Bondevik II-regjeringen, ville gi gode lærere litt ekstra lønn. Tror du de blir med på det nå?

— De har vært imot bruk av «trynefaktoren», svarer Solberg.

Hun understreker at det må være snakk om objektive kriterier, som at man har tatt etter- og videreutdannelse, eller at det kan dokumenteres stor utvikling i elevenes resultater.

— Det skal ikke være sånn at rektor sitter og gir tillegg. Det må være et forutsigbart og langsiktig system.

- Staten skal betale

Høyre foreslår også en ordning med sertifisering av lærere, både når de starter og med jevne mellomrom i karrieren. Lærere må bli re-sertifisert for å kunne undervise i de viktigste kjernefagene, mener Solberg.

For å stimulere til mer etter- og videreutdannelse av lærere, går Høyre inn for at staten skal overta en større del av kostnadene til vikarbruk, mens kommunenes andel reduseres tilsvarende.

— Det er den kommunale egenandelen som i dag er bøygen, sier Solberg.

— Regjeringen hadde en ambisjon om at 2500 lærere skulle ta etter- og videreutdannelse i år. Men i vår ble tallet justert ned til 1500.

Ved å la staten dekke mer av kostnadene, og ved å heve den statlige bevilgningen fra 240 til 640 millioner kroner, vil Høyre tilby slik utdannelse til 3000 lærere i året.

Monica Mæland sier Bergen kunne vært flinkere til å tilby dette til flere lærere.

— I den kommunale hverdagen kan slike tiltak fort bli en salderingspost, sier hun.

Hva mener du om forslaget? Si din mening under!