— Det var veldig kjekt, utbryter brannsjef Johnny Breivik (bildet) i Bergen brannvesen.

I nesten ett år har Bergen brannvesen hatt ansvaret for Nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE). Dette er et elektronisk verktøy som skal gi brukerne oppdatert oversikt over tilgjengelige ressurser ved ulykker, redningsaksjoner og krisehåndtering.

Stortingets 22. juli-komité har stilt 122 spørsmål til Justisdepartementet, blant annet om statsråden har vurdert etablert en sentral krisedatabase som viser en samlet oversikt over tilgjengelige redningsressurser. Faremo svarte at hun vurderer å videreutvikle pilotprosjektet fra Hordaland til å gjelde hele landet.

Ressurskrevende

— Det er utrolig viktig for nødetatene å ha en oppdatert database hvor man kan plukke ressurser fra. Vi er veldig positive til en videreutvikling av dette. Utfordringen er å sørge for at informasjonen er oppdatert, slik at vi kan stole på systemet, sier brannsjef Breivik.

— Hva slags opplysninger ligger i systemet?

— Det kan være fysisk utstyr man kan trenge i forbindelse med en redningsaksjon. For dem som styrer en slik aksjon, vil det gjøre arbeidet lettere når de raskt får vite hvor de mest egnede ressursene er, sier Breivik.

I dag er det brannvesenets 110-sentral som har ansvaret for å oppdatere og legge inn opplysninger. Brannsjefen mener det vil kreve en god del ressurser å bygge ut systemet til å være komplett.

— Skal vi gjøre dette, må folk være bevisste på at vi får både tid og penger til å bygge det ut, sier han.

Rakk ikke å slå alarm

22. juli-komiteen spør Justisdepartementet om hvorfor Stortinget ble liggende ubeskyttet 22. juli, til tross for at det ble bedt om bistand. I svaret fra Justisdepartementet heter det at man i den første hektiske fasen valgte å prioritere liv og helse fremfor vakthold av objekter.

Departementet gjengir også en redegjørelse fra Politidirektoratet, som forklarer hvorfor det ikke ble slått riksalarm før etter 77 minutter. Forklaringen er at det bare var én vaktleder på jobb i Kripos på grunn av ferieavvikling. Vedkommende var den eneste som hadde kunnskap om hvordan man slår riksalarm.

Ifølge redegjørelsen fikk vaktleder svært mange telefoner, også fra kollegene i Oslo politidistrikt. Han var også opptatt med å varsle egne mannskaper, sørge for kriminalteknisk bistand, og opprette pårørendetelefon. Dette ble prioritert fremfor å effektuere nasjonal varsling, heter det i brevet.

Komiteen stiller flere spørsmål om antiterrorsamarbeidet Global Shield, som har til hensikt å stoppe handel med kjemikalier som kan brukes til å lage hjemmelagde bomber. Svaret fra Finansdepartementet avdekker at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) prioriterer import av slike kjemikalier langt høyere enn før 22. juli.

Hareide med flere spørsmål

Leder Knut Arild Hareide (KrF) i Den særskilte komité i Stortinget sier til NTB at han sitter igjen med flere spørsmål etter at han har lest justisministerens svar. Han ønsker ikke å konkretisere det, utover at han ønsker utdyping av noe, og at det i noen svar dannes nye spørsmål.

Komiteen skal bruke romjulen til å gjennomgå svarene.